cover

Mantra of Love

Acid Mothers Temple

CD (2004) - Alien8

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Alle syrers store mor!

The acid queen er en fiktiv karakter fra Tommy. The acid king er derimot en høyst reell japansk sektleder...!

ADVARSEL: Du bør snarest slutte å lese dette! Fortsetter du likevel å lese, er ditt sinn i stor fare... Stor fare... Store Far... Arrhg! Store Far, ja! Det var Father Yod det, en guru eller gjenfødt gud som var leder for den mystisk orienterte religiøse kulten The Brotherhood of the Source som bodde i et kollektiv knyttet til en vegetar-restaurant i Hollywood. Mye av denne tilværelsen var basert på en hellig overbevisning om at det ikke er tilfeldig at ordene "god" og "dog" er palindromer og profetier om en ny verden der ved starten av "the aquarian age". For å gjøre en meget lang historie kort, så får jeg i denne sammenheng greie meg ved å nevne at en rekke improviserte åndelige hendelser ble tatt opp på bånd mellom 1973 og 1975 og resulterte i over 10 plateutgivelser (over 60 eksisterte på spolebånd) utgitt som Ya Ho Wa 13 og diverse andre artistnavn. I 1975 flyttet sekten til Hawaii, der Father Yod omkom i en hangglider-ulykke.

Og da er vi straks inne på Acid Mothers Temple. Lederen Kawabata Makoto hevder at han er Father Yod reinkarnert og har på lignende vis skapt en kultus rundt sin egen nære sirkel. Konserter som holdes både i øst og vest er mildt sagt spesielle og sagnomsuste hendelser som ligner religiøse vekkelser.

Det eksisterer også en mengde kryssrelaterte sideprosjekter til Acid Mothers Temple – samlet sett er det tale om flere hundretalls utgivelser i opplag helt ned til 10 eksemplarer. Tør du bevege deg inn i denne materien er det verdt å prøve den tredobbelte samle-CDen Do Whatever You Want, Don't Do Whatever You Don't Want!! (2002), men husk at denne favner om bare det mest kommersielle segmentet av produksjonen (hysterisk latter!).

I dette virvaret av utgivelser finnes også noen som er utgitt i Norge, for eksempel Kawabata Makotos samarbeid med den norske duoen Slowburn, innspilt live på Henie Onstad Kunstsenter 2002-11-03 (uten tittel), utgitt på Apartment Records og Zo Zo Zo Zo Zoffy og In G utgitt på Synesthetic Records.

Hvis vi kun tar for oss Acid Mothers Temple & the Melting Paraiso U.F.O., så står vi vel igjen med rundt 50 utgivelser fra 1996 fram til i dag på obskure selskaper jorda rundt. Mange av disse har referanser til internasjonal undergrunnskultur fra de siste 40 årene, for eksempel til Terry Riley, Magical Power Mako, Univers Zero, Hawkwind, The Mothers Of Invention ...og egentlig det meste som finnes. Hva sier du for eksempel om sporene Acid Heart Mother og Heroin Heroines Heritage? Mange utgivelser består av sammenhengende, improviserte åndereiser som kan vare en time eller mer. Varierende etter dagsformen kan dette høres ut som stille buddhistiske meditasjoner i templet eller som 13 rasende ville dvergsamuraier edsvorne til å kjempe til døde i en kombinert amfetamin- og syrerus.

Mantra of Love har, heldigvis for husfredens skyld, et kjærlighetsbudskap. Plata består av La Le Lo (30:00) og L'Ambition Dans Le Miroir (15:02). Det første sporet er basert på "occidental folk music", som vel heller er en referanse til den antikke betegnelsen for hele den (den gang) kjente vestlige verden enn den gamle franske historiske regionen Occitania. Dette sporet sender straks tankene i retning av Amon Düül IIs Yeti (1970) og Popol Vuhs Letzte Tage, Letzte Nächte (1975) med sin hypnotiske trance-sang, psykedeliske lydeffekter og raga-klingende el-gitarer i vulkansk støyutvikling med øredøvende psykose-effekt både på Pompeii og resten av oksidenten eller hva det nå enn var. Her illustreres bedre enn noe annet sted den korte veien mellom sinnslideelse og sinnsutvidelse og mellom genialitet og galskap. Vokalist Cotton Casino er en japansk ekvivalent til Renate Knaup med sine klagesangsmantraer mens hun vandrer i innbilte sjelelige labyrinter uten noen utgang. Perfekt musikk hvis du vil sitte i samme stilling i 20 år for å filosofere over om hvorvidt elektronene er bevisste sin rotasjon og om det er mulig å høre elektronenes dans og om det er mulig å skjelne mellom dem fordi hvert elektron har sin egen summetone...

L'Ambition Dans Le Miroir byr på hare krishna-aktig bjelleklang og hoiende oscillator-effekter før vi manes inn i nok en Amon Düül II-aktig hjernetripp med innslag av fiolin, elektrisk sitar og bouzouki. Dette blir omtrent det samme som følelsen av å gjenkalle glemte religiøse riter mens en laseroperasjon utføres i hjernen din.

AMT har en fanatisk tilhengerskare verden over som kanskje ikke er så veldig mange, men de er i hvert fall veldig gale. Går du etter utgivelser med maksimalt utslag på det psykiske triptometeret så er dette noe å se etter. I forhold til deler av AMTs øvrige produksjon så er Mantra of Love temmelig lettfattelig stoff, i de fleste andre sammenhenger er dette dundrende "mind blowing stuff" rennende langt utover galskapens rand! Nesten rart at det er lovlig å omsette denne utgivelsen her i landet! Ikke si at jeg ikke advarte dere!!!

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo