cover

Four (Acts of Love)

Mick Harvey

LP (2013) - Mute

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Singer/songwriter / Folk / Cinematisk

Spor:
Praise the Earth (Wheels of Amber and Gold)
Glorious
Midnight on the Ramparts
Summertime in New York
Where There's Smoke (before)
God Made the Hammer
I Wish That I Were Stone
The Way Young Lovers Do
A Drop, An Ocean
The Story of Love
Where There's Smoke (after)
Wild Hearts
Fairy Dust
Praise the Earth (An Ephemeral Play)

Referanser:
Nick Cave and the Bad Seeds
PJ Harvey
The Saints
Crime + The City Solution
The Birthday Party
Jackie Leven
Patti Smith

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


The story of love

Tidligere gitarist i The Bad Seeds lever godt i skyggen av Nick Cave. Kjærlighet i fire akter funker både fra skive og scene.

Ex-gitarist i The Bad Seeds, Mick Harvey, er for tiden ute på lanseringsturné for det nye soloalbumet Four (Acts of Love). Forrige uke besøkte han Kampen Bistro i Oslo og Blårock i Tromsø (Stavanger og Bergen denne uka) i front av en trio som også teller Rosie Westbrook (bass) og JP Shilo (fiolin og gitar), de samme musikerne som bidrar på Harveys sjette album under eget navn, som forøvrig ble hanket inn på vinyl etter konserten på onsdag med Harvey selv som selger. Konserten i Tromsø hadde ikke intensiteten og det storslagne lydbildet som Nick Cave & The Bad Seeds og PJ Harvey (produsent og gitarist i bandet de siste åra) leverer fra en scene, men hadde i flekkene likevel har noe stort over seg, hvor "smått" og nakent det enn måtte låte.

I solotapping gjør Mick Harvey noe han selv kaller nødvendig, nemlig å vende tilbake til små scener og tette møter med et lydhørt publikum. Etter fire tiår som Nick Caves gitarmakker, fra The Boys Next Door til The Birthday Party og The Bad Seeds, en liten hyllemeter med album og stadig større scener, den siste tiden med titallstusen publikummere på konsertene, ønsket PJ Harveys produsent og gitarist å roe ned, og sluttet i The Bad Seeds etter forrige album. Å lage soloskiver med små ressurser er å vende tilbake til røttene for Harvey, ikke minst i den delen av jobben som innbefatter å dra på turné for å presentere nytt materiale på klubber på størrelse med de der det hele det begynte i Australia på 70-tallet.

- Å spille for 50 mennesker er skumlere enn å spille for 50 000, du er nærmere ditt publikum og blir avslørt hvis du ikke er skjerpet, uttalte Mick Harvey før konserten på Blårock. Med en CV som kan ta pusten fra noen og enhver (har også spilt med Einstürzende Neubauten og Crime + The City Solution), skulle man kanskje tro på full brakke, noe som ikke var tilfelle, uten at det la noen demper på konserten som den dynamiske, lekne og improviserende trioen, med Harvey i front, leverte i intim setting. Fokuset var på det nye albumet, der Harvey hyller kjærligheten i fire akter, gjennom egne og andres låter i skjønn forening. Vi fikk også gammelt materiale fra et band som musiserte i grenselandet mellom konvensjonell struktur og filmatisk sjangersprengende lekenhet.

Et landskap også Four (Acts of Love) opererer i.

På albumet, og også i konserttapping, imponerer strenge- og buevirtuos JP Shilo med markant tilstedeværelse i det musikalske uttrykket. Avisa Nordlys' utsendte trakk paralleller mellom Harvey/Shilo og Nick Cave/Warren Ellis etter konserten, noe som slett ikke er noen dum sammenligning. På Blårock tok fiolinisten og gitaristen i bruk det han fant i nærheten, noe som også gjelder gitarene som henger i taket over scenen. På Four (Acts of Love) setter Shilo også et solid avtrykk, leken, kontrastfull og ganske så essensiell i lydbildet. Bassist Rosie Westbrook er batteriet som med stødig hånd holder takten, på albumet støttet av Harvey selv bak stikkene.



Four (Acts of Love) er spit inn på hjemlige trakter i Melbourne. Mick Harvey synger, spiller gitar, tangenter, trommer, perkusjon og har også produsert albumet. Som ved tidligere fremstøt har Harvey funnet fram låter som ikke er hans egne. I 2013 er PJ Harvey, Ed Kueper, Van Morrison og Roy Orbison blant bidragsyterne i Harveys musikalske univers. Et univers der den australske veteranen og legenden gir andres låter en personlig omgang og får de til å passe inn blant eget materiale.

Mick Harvey var sentral da PJ Harvey (nei, de er ikke i slekt) komponerte og spilte inn sitt mesterverk Let England Shake (2011), et politisk album med krig i fokus. At han følger opp med eget album med fokus på kjærlighet, kan kanskje virke som en reaksjon. Harveys musikalske univers anno 2013 har likefullt mange ekko fra PJ Harvey, ikke minst en flott og nedstrippet versjon av Glorious, som selvsagt ikke overgår originalen, men likevel trer inn i helheten til Four (Acts of Love) på fint vis – og forøvrig var et av høydepunktene på konserten en liten uke tilbake. Den underliggende skurrende og urovekkende effektbruken som går igjen her og der, fant vi også i flekkene på et av 2000-tallets hittil beste skiver, Let England Shake.

The Saints

Å høre The Saints-låten The Story of Love er alltid fint, også når Mick Harvey tolker de australske undergrunnslegendene. Her er låten uten det desperate uttrykket til punkheltene, likevel fanger Harvey & Co nerven og klarer å nærme seg essensen i Ed Kuepers genistrek av en låt fra syttitallet. Harvey synger med en rusten følsomhet som kler både låten og det musikalske landskapet han - skiva gjennom - operere i. Å trekke fram australsk rock på sitt beste er forøvrig ikke ukjent kost for Mick Harvey. I den rekka finner vi også hans bidrag til biografien om suverene The Triffids, Vagabond Holes (2009), som herved anbefales varmt. 54-åringens tolkning fikk forøvrig undertegnede til å finne fram de klassiske skivene til The Saints igjen, med et voldsomt kick som resultat. Tipper Mick Harvey følte noe av det samme da han banet vei for The Story of Love på skiva.



Mick Harvey hyller moder jord i albumets anslag, Praise the Earth, basert på et dikt av Bishop R. Heber. Å snakke om kjærligheten handler om det personlige, men også de universelle rammene vi er prisgitt. Ingenting varer evig, eller som Harvey synger; "Our gift of light will one day be dead, to darkness weed". Den innflytelsesrike gitaristen er opptatt av bærekraft, og balanserer i et helhetlig og drømmende uttrykk der kunst og skaperglede overskygger betydelig mindre budsjett og alenegang i skyggen av Nick Cave og PJ Harvey.

God made the hammer

Harvey har ikke den signaturen i røsten som mange av hans samarbeidspartnere besitter, men tar igjen med ektefølt engasjement enten han gir seg i kast The Way Young Lovers Do (Van Morrison), Wild Hearts (Roy Orbison), eller eget materiale som strålende God Made the Hammer og Where There's Smoke. Den australske gitarhelten klarer nok ikke å holde interessen oppe hele veien, men for lyttere uten skylapper inneholder Four (Acts of Love) nok gull til at den er sikret langt liv og mange runder i spilleren. Jeg er i alle fall ikke ferdig med skiva.

Som med konserten i forrige uke, føles albumet både relevant og bra, uten at det er noen essensiell 2013-utgivelse. En av rockens viktigste gitarister de siste 30 åra må selvsagt tåle at soloarbeidet sammenlignes med det han har gjort med andre, og i den settingen er Four (Acts of Love) et album som Harvey med god margin kan være bekjent av, selv om det er et stykke unna det gylne klassikermaterialet han i årenes løp har bidratt på.

I juni spiller Nick Cave & The Bad Seeds i Bergen (Bergenfest) og Oslo (Norwegian Wood), to måneder senere står de på plakaten til Parken i Bodø. Disse konsertene blir uten Mick Harvey, som bruker mai til en omfattende europaturné der det nye albumet står i fokus. Denne uka spiller Harvey på Folken i Stavanger (15.mai) og Hulen i Bergen (16.mai).

Vi gjør som Ole Brum, sier ja takk og anbefaler glatt begge deler!


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo