cover

Shallow Graves

The Tallest Man on Earth

CD (2008) - Gravitation

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Folk / Singer/songwriter

Spor:
I Wont Be Found
Pistol Dreams
Honey, Wont You Let Me In
Shallow Grave
Where Do My Bluebirds Fly
The Gardner
The Blizzard's Never Seen the Desert Sand
The Sparrow and the Medicine
Into the Stream
This Wind

Referanser:
Townes Van Zandt
Donovan
Nick Drake
José Gonzáles
Bon Iver
Nicolai Dunger
Christian Kjellvander
Thomas Denver Jonsson
Kristofer Åström

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Troverdig svensk folk

Høy gitarføring og høy standard hos Sveriges høyeste låtskriver.

Folk. Uttrykket er nå til dags mer utvannet enn kommunekaffen på Mysen Samfunnshus eller Siv Jensens skandalebegrep. Å stemple musikk som folk er blitt en enkel utvei for å beskrive en flom av singer/songwritere, ofte med tvilsomme ferdigheter både innen teknikk og talent. Jeg må da også innrømme at jeg var noe skeptisk da jeg satte på debutplata til nabolandets folkie The Tallest Man on Earth, eller Kristian Matsson fra Leksand i Dalarna. Men Shallow Graves er fantastisk.

Shallow Graves er en utpreget minimalistisk og nedstrippet affære, gjennom alle de 10 sporene er det lyden av en mann og hans akustiske gitar (eller banjo) vi hører. Rent bortsett fra litt fuglekvitter, fottramping og annen mer eller mindre gjennomtenkt bakgrunnsstøy presenteres vi et nakent lydbilde som forsterker Matssons kvaliteter som låtskriver, sanger og instrumentalist. Jeg mistenker at dette er hjemmeopptak. Ikke det at jeg har noe imot slikt. Less is more, og særlig når man står ovenfor såpass flytende, intuitiv låtskriving og fremføring.

Shallow Graves sniker seg innpå deg, napper deg i skjorta, og slipper ikke tak før siste akkord av This Wind ringer ut. Eller å si at den sniker seg innpå blir feil, for The Tallest Man On Earth fyrer fra første pling avgårde flere traktorlass med heftig traktering av den akustiske gitar. Hvor dyktig og vellydene denne mannens instrumentspill er, kan nesten ikke understrekes nok. Her ligger det utrolige ved denne plata; til tross for Matssons minimalistiske sound er plata forfriskende og rik. Assosiasjonene går mot Eddie Vedders soundtrack til "fri og frank"-filmen Into the Wild, med det unntaket at Matssons sanger er bedre og trenger ingen film for å skinne.

Matssons stemme er ru og nasal, og gir kjappe nikk mot Bob Dylan og Townes Van Zandt, men også eldre blues- og countryhelter som Charley Patton, Robert Johnson og Leadbelly. Når man legger til svenskens selvsikre gitarplukking, står han faktisk nesten fullt på høyde med de andre i dette prominente selskap. Det er sjelden man kommer over artister med en så naturlig tyngde i sin låtskriving, og samtidig så selvsikker og teknisk upåklagelig instrumenttraktering. Han er en "folkie", en ensom sjel hvis beste venn er gitaren, som hadde glidd rett inn på bistroene og folkklubbene i England på starten av 60-tallet. Men heldigvis for oss er han født mange tiår for sent, og kan glede oss i uoverskuelig fremtid. Debuten er fantastisk den, og så gjennomført at man etter få gjennomlyttinger glemmer bort noen åpenbare kjipe assosiasjoner som Øystein Greni og Counting Crows.

Jeg synes jeg ser ham, Kristian Matsson, der han sitter på en trapp foran en gård i Dalarne, med en gammel akustisk gitar, og synger til solen og fuglene, dag ut og dag inn, helt til han en dag reiser seg opp og vandrer nedover landeveien, i ensomhet, bare han og hans gitar, avgårde, videre, til nye landskap, nye sanger, og nye eventyr.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


No Age - Everything In Between

(Sub Pop)

No Age er fremdeles No Age, de er bare blitt enda bedre.

Flere:

Arthur's Landing - Arthur's Landing
The Fall - Reformation Post TLC