cover

Dubs in the Key of Life

Sub Oslo

CD (2000) - Glitterhouse / S2

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Dub / Psykedelia / Post-rock / Instrumental

Spor:
Stratospheric Penetration
Celestial Dub
Melafrica
Reel to Reel Dub
Mi Familia Re-Dub
Washes of Dub

Referanser:
Bill Laswell
Pole
Japancakes
King Tubby
Pan American

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Stratosfærisk penetrasjon & Denton dreadlocks

Dubs in the Key of Life er en Camberwell Carrot for det 21. århundre. Spis.

Dub? Man forventer da ikke denslags fra universitetsbyen Denton, Texas, et sted som ellers huser band som Centro-Matic, Paper Chase og Lift to Experience. For å være ærlig kjenner jeg ikke til særlig mange dub-band fra USA i det hele tatt, og det er kanskje derfor Sub Oslo (fint navn) ikke høres ut som noe annet, og tar sine egne retninger. Dubs in the Key of Life er en drøy times reise langt inn i spliff-land, og når man først er kommet dit er det ikke lett å komme ut igjen.

Dette er septettens debutalbum som opprinnelig ble utgitt i 2000, mens denne europeiske utgaven er fra 2002. Dub er det uansett, med alle kjennetegn intakt. Det er dog en variasjon her som sprenger de opprinnelige jamaicanske rammene. Tenk de dype basslinjene til Bill Laswell og King Tubbys ekko-o-o i møte med Poles elektroniske minimalisme krysset med psykedeliske tilslag fra 70-tallets kraut/spacerock, ambient og frittenkende bruk av piano, synther, slide gitar, mandolin og svevende effekter. Eller noe sånt. Fet musikk blir det av det iallefall.

Stratospheric Penetration holder akkurat hva tittelen lover. Den dype rumlende bassen skaper vibrasjoner som varer hele natten lang, mens boblende lyder stiger opp fra gulvet og hallusinogene klanger legger seg som et tåketeppe over rommet sammen med en slide-gitar og andre mer mystiske lyder. Etter ti minutter med dette er vi penetrert myke, og klare for å synke inn i fortsettelsen. Celestial Dub starter med et enkelt gitarparti som raskt forsvinner i mer psykedeliske toner fremskapt av Brandan Uribes følsomme fløytespill og broder Alan Uribes tangenter, mens den dype bassen driver ufortrødent fremover sammen med spacelydene som til stadighet kommer på besøk. Celestial Dub er platens utsvevende spor, og det som mest av alt hensetter oss i drømmetilstand.

Melafrica vekker oss med sine skarpe synthlyder og astrale keyboards som suser rundtforbi, og som nok vil gå hjem også til electronica-lytterne der ute. Selv om rytmen holdes steady mangler Melafrica noe av den naturlige, evige flyten som preger de andre sporene her, den blir litt for trippy for min dub-trip. De tre siste sporene - og den siste halvtimen (som om tiden spiller noen som helst rolle) er en sammenhengende flowmotion fra de gale professorene. Fra den dramatiske og repeterende pianointroen på Reel to Reel Dub, via Mi Familia Re-Dub hvor pianisten kjemper alene mot en seig rytme, ender vi til slutt i svevende Washes of Dub som vasker oss ned til jorden igjen en halv evighet senere. Lykkelige, svimle, mens vi kaster på dreadsen som ikke er der.

Det heter seg at Sub Oslo fremfører disse ti-minutterne i dobbelt så lange versjoner fra scenen i show som varer opp til tre timer. Måtte de snart lande i byen de er navngitt etter.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Trygve Seim - Sangam

(ECM)

Jorda sett fra 10 til 1000 meters høyde. Man trenger ikke å bryte gjennom atmosfæren for å bli vektløs.

Flere:

Tord Gustavsen Trio - Being There
Pow Pow - Last Days On Earth