cover

Stray Age

Daniel Martin Moore

CD (2008) - Sub Pop / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Singer/songwriter / Folkpop / Softrock

Spor:
Stray Age
It's You
That'll Be The Plan
In These Hearts
Who Knows Where The Time Goes
Old Measure
By Dream
Where We Belong
Restoration Sketches
Every Color And Kind
Hour Of Sleep

Referanser:
Nick Drake
Chet Baker
Neil Halstead
Fionn Regan
Sondre Lerche
David Vandervelde
Bonnie Prince Billy

Vis flere data

Se også:
In The Cool Of The Day - Daniel Martin Moore (2011)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Less is Moore

Amerikansk melankoliker med mye på hjertet debuterer hos legendariske Sub Pop.

I januar 2007 dumper det ned en pakke i postkassen hos Sub Pop i Seattle. Vanligvis tar ikke selskapet imot demoer som sendes inn på eget initiativ, men denne gangen er innsenderen uvanlig heldig. Pakken åpnes. Den inneholder fire låter som ikke bare forandrer livet til en talentfull mann fra Kentucky, men som også markerer en historisk forandring hos et veletablert plateselskap.

Daniel Martin Moore er mannen som fikk til det ingen andre i historien har fått til før ham. Med fire enkle og ærlige folkpop-låter sjarmerte han et helt plateselskap i senk, og ble med det den første artisten gjennom tidene som har blitt signert på indieselskapet Sub Pop via en uoppfordret demoinnlevering. Nå er debuten, Stray Age, et faktum, og Daniel Martin Moore er klar for å overbevise resten av verden også.

I motsetning til hva man skulle tro basert på bakgrunnshistorien for utgivelsen, er Stray Age på ingen måte et album som skriker etter lytterens oppmerksomhet. Daniel Martin Moore er tvertimot en lavmælt kar. Han begir seg ikke ut på de helt store musikalske krumspringene, men fanger sitt publikum gjennom en intens tilstedeværelse og inderlighet. Musikken kjennetegnes ved bruk av enkle harmonier og velkjente popbaserte akkordprogresjoner. Det er få overraskelser underveis, men som lytter er det alikvel lett å trives i Moores myke og udramatiske folk-univers.

Det skal godt gjøres å lytte til Stray Age uten å få sterke assosiasjoner til folkrock-ikonet Nick Drake. Daniel Martin More sitter inne mye av den samme varsomheten og naiviteten som gjenspeiles i Drakes musikk. I likhet med sin folk-gudfar Drake, lar også Moore den akustiske gitaren fungere som ryggraden i musikken i stor grad. Låta Where We Belong, er et godt eksempel på artistens udiskutable sjangerlikhet med Drake.

Selv om Daniel Martin Moore fungerer utmerket i ensomt selskap med gitaren, er det definitivt forfriskende når han får utfolde seg i selskap med fullt band. Besetningen bestående av trommer, kontrabass, piano og gitar, krydret med enkelte innslag av mandolin, fiolin og vibrafon er en gjenganger på albumet. Andrelåta That'll Be the Plan peker seg ut som et klart høydepunkt blant mid-tempo låtene. Her er melankolien tonet ned til fordel for forsiktig optimisme og hyggelig feel-good stemning. Denne låta sier sol, sommer og iskrem, og beviser at ikke alt er ettertenksomt og alvorlig i Daniel Martin Moores låtverden.

Stemmemessig har artisten enkelte likheter med jazzlegenden Chet Baker. Han har en vokalstil som ligger litt bakpå, med en påfallende slapphet i stemmen som nesten grenser til det uengasjerte. I all hovedsak oppleves dette som behagelig å lytte til, selv om det tidvis kunne gjort seg med litt mer kraft her og der. Helhetlig gir Stray Age et fint, men et litt i overkant daft inntrykk, nettopp grunnet enkelheten og det avslappede uttrykket som i stor grad definerer Daniel Martin Moores personlige stil. Selv om han utvilsomt kler dette, blir det litt mye vuggesang og litt lite punch med 11 låter i samme gata.

Moore holder melankolien i sin hule hånd, og besitter en sterk evne til å formidle uten å ty til plattheter og banaliteter. For lyttere som har god tid og en raus porsjon med tålmodighet er Stray Age en vakker og stillferdig reise inn i musikkuniversets kontemplative hjørne.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo