cover

Really Really Happy

The Muffs

CD (2004) - Five Foot Two

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poppunk / Indierock / Powerpop

Spor:
Freak Out
A Little Luxury
Really Really Happy
Something Inside
Everybody Loves You
Don't Pick On Me
And I Go Pow
My Lucky Day
Fancy Girl
How I Pass The Time
Slow
I'm Here I'm Not
The Whole World
My Awful Dream
By My Side
Oh Poor You
The Story Of Me

Referanser:
Redd Kross
Courtney Love
Fastbacks

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Sursøtt

Trioen snubler seg gjennom søtten hanglende forsøk på fengende powerpop.

Det har gått noen år siden siste skive med The Muffs. Likevel er de akkurat som forventet. En grei blanding av punkestetikk, sans for pop og indienerve. The Muffs er et av disse banda som aldri kom seg opp fra undergrunnen og som nok ikke kommer til å gjøre det heller. Fans og band synes nok alle at det er like greit. Really Really Happy låter som om bandet fortsatt snubler rundt på midten av 90-tallet. Den er i tillegg full av skeive smil og sursøt frustrasjon.

Kim Shattuck har alltid minna meg om en mildere utgave av Courtney Love. De har noe av den samme slepne, halvslitte stemmen. Nå låter ikke Shattuck som et heroinsammenbrudd, men synger med den hese og rustne stemmen hun har. Iblant er det sjarmerende og noen ganger småirriterende. Produksjonen hennes er akkurat så lurvete som man vil ha det på slike plater som denne.

Really Really Happy mangler et par spydspisser av noen låter. Den typen som man ikke klarer å rense ut av hukommelsen og som man har lyst til å sette på repeat til man blir varm i øra. Det er mye koselig kraftpop og indiesjarm her, men lite å hoppe og sprette til. Visst kan man bli i godt humør av blant annet My Lucky Day og The Whole World, men noen fremtidige musikalske skatter er de ikke.

17 låter er relativt mye for et band av dette kaliberet. Mulig bandet mente de hadde mye bra å by på. Jeg er av en annen oppfatning. Really Really Happy kunne kanskje gitt et mer umiddelbart og kraftigere inntrykk om en fem-seks låter ble spart til b-sider og lignende.

The Muffs slentrer av gårde som en forvokst tenåring seint i puberteten. En kjeitete figur som ikke har helt kontroll på verken det fysiske eller det psykiske. Litt sløv, litt uengasjert, litt tvilende, litt misforstått, litt undrende og litt hyper. Man kan velge å forbarme seg over dem eller gå uoppmerksomt forbi.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Joe Henry - Tiny Voices

(Anti / Epitaph)

Ein drøy time med store låtar, stor musikalitet, løpske instrument, eklektisk innstilling og sjel, sjel, sjel.

Flere:

Le Corbeau - Moth on the Headlight
Tom Waits - Blood Money