cover

Where the Wild Things Are (Motion Picture Soundtrack)

Karen O. and the Kids

CD (2009) - Geffen / Interscope

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Filmmusikk / Indierock

Spor:
Igloo
All Is Love
Capsize
Worried Shoes
Rumpus
Rumpus Reprise
Hideaway
Cliffs
Animal
Lost Fur
Heads Up
Building All Is Love
Food Is Still Hot
Sailing Home

Referanser:
Yeah Yeah Yeahs
Arcade Fire

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Karen O til huttetuenes land

Karen O og hennes Kids' lydsetting er leken, barnlig og indiepopsk, og gjør om mulig mine forventninger til filmen enda større.

Amerikaneren Maurice Sendaks meget kjente og kjære barnebok Where the Wild Things Are (Til Huttetuenes Land) har endelig blitt film. Dette, med rette, med mange flinke mennesker bak kameraene. Spike Jonze står oppført som filmens regissør, med hjelp fra blant andre forfatteren Dave Eggers, mens det musikalske bidraget er signert Karen O and the Kids.

Soundtracket har blitt et fjortenspors album som inneholder alt fra nynning og rolig instrumentering til Arcade Fire-inspirerte arrangementer, med innslag av klapping, barnekor og filmdialog. Jeg har ikke sett filmen ennå, men de karakteristiske illustrasjonene til Sendak er i større eller mindre grad til stede i hodet mitt på nostalgisk vis mens jeg lytter. Musikken fordrer likevel ikke disse bildene – den fungerer godt alene.

Karen O er kjent som vokalist og frontdame i New York-trioen Yeah Yeah Yeahs. Med seg på laget, under navnet "the Kids", har hun sine bandkolleger i gitarist Nick Zinner og trommeslager Brian Chase. I tillegg er begavede Bradford Cox, bedre kjent som Atlas Sound og medlem i Deerhunter, også hørbart til stede i musikken. Aaron Hemphill fra Liars og Dean Fertita fra Queens of the Stone Age og Dead Weather er blant de gode musikkhoder som også er delaktige. Foruten denne kremen er en del barnestemmer også å høre på nesten samtlige spor, noe som forsterker et gjennomgående barnlige preg.

Arcade Fire-referansen er åpenbar, og dette er ikke tilfeldig. Regissør Jonze har tidligere uttalt at han lyttet til Arcade Fires Funeral mens han skrev manuset, og at han så for seg lignende musikk til å lydsette filmen. Lydbildet er spesielt arcade fireish på All Is Love og Rumpus, med meget fin og leken instrumentering. Karen O og resten av gjengens respektive bands fans kan mye mulig bli skuffet når de hører denne platen. Selv om deres egenartede kjennetegn er tilstede, er den musikalske helheten en helt annen, noe som selvfølgelig, og sikkert dessverre for noen, er nødvendig i denne sammenheng. Allikevel finner man tydelige spor av deres tidligere musikalske bidrag gjennom hele albumet. På barnlige Capsize er Aaron Hemphills trommespill lett gjenkjennelig og sammenlignbart med Liars' Drums Not Dead. Gitarlyden som ringer ut på Bradford Cox-vis på Cliffs, skaper en særs harmonisk stemning sammen med Karen Os stemme. I tillegg kan gitarspillet på Animal minne mye om riffet på Deerhunters Nothing Ever Happened, så Cox' bidrag er hørbart. Nynningen og de rolige, akustiske melodiene, som er en gjenganger gjennom hele albumet, er noe av det beste her, som på Igloo med Karen Os naive, vakre og barnlige nynning til akustisk gitar og klokkespill. Deretter bærer det videre til mer uptempo All Is Love, og denne alterneringen av tempo er gjennomgående på Where the Wild Things Are.

Platen åpner veldig godt, men dabber litt av utover, uten at jeg helt greier å sette fingeren på hva som er grunnen til det. Den tar seg opp mot slutten med Food Is Still Hot, og den passende avslutningslåten Sailing Home. Dessuten bør Daniel Johnstons Worried Shoes bli trukket fram som en meget vakker tolkning av Karen O. Folkpunkeren Animal er morsom, men dette er sannsynligvis en av bidragene som vil gjøre seg bedre i filmen.

Jeg liker å tenke at albumet er spilt inn i musikkrommet på en barneskole. Instrumentene som dominerer lydbildet er de som mest typisk blir brukt i musikktimene på barneskoler. Selv om det kanskje ikke er spilt inn blant klasseromspulter, velger jeg å tro at det ikke er tilfeldig at det er disse instrumentene som blir brukt. Piano, akustisk gitar og klokkespill spilles i skjønn, barnlig forening, uten at det høres ut som en musikktime - heldigvis! Med mindre musikklæreren heter Karen O eller Bradford Cox, selvfølgelig.

Jeg gleder meg til filmen når dette landets kinolerreter i januar, og mens jeg venter skal jeg lytte mer til Karen O og barna, og håpe at bilder og musikk på vellykket vis blir gjenforent. Det er helt klart godt potensial for det.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Turboneger - Scandinavian Leather

(Burning Heart)

Denne plata kommer jeg til å leve med lenge. Den bør gå i arv fra far til sønn og mor til datter.

Flere:

Death By Unga Bunga - Juvenile Jungle
Foster The People - Torches