cover

Yhä Hämärää

Paavoharju

CD (2005) - Fonal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell / Sakral / Drømmepop / Elektronika / Lo-fi

Spor:
Ikuisuuden Maailma
Valo Tihkuu Kaiken Läpi
Kuu Lohduttaa Huolestuneita
Syvyys
Puhuri
Ilmaa Virtaa
Aamuauringon Tuntuinen
Vitivalkoinen
Kuljin Kauas
On Yhä Hämärää
Musta Katu

Referanser:
Fursaxa
Cocteau Twins
Kate Bush
Slowdive
Björk
Boards of Canada
CocoRosie
Múm

Vis flere data

Se også:
Laulu Laakson Kukista - Paavoharju (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Siste tango i Savonlinna

Finner som ikke bryr seg om geografi, årstall eller musikalske genre. Og ender opp som noe ganske for seg selv.

I Savonlinna, Finland sitter en 6-7 mennesker samlet rundt en gammel radio. Hver gang de skrur den på kommer sprukken musikk ut av høyttaleren; hjemmelaget elektronika fra 80-tallet, soundtrack fra en Bollywood-film, folkemusikk og rustne beats som blander seg med lydene av naturen rundt. De bryr seg kanskje ikke så mye om hva som er hipt eller pop i resten av verden, de hører på sin gamle radio og de lager musikk som ikke høres ut som så mye annet. Lauri Ainala synger med en vuggende, drømmende røst, på finsk, og jeg har ingen anelse om hva hun synger om. Med en stemme som er en blanding av CocoRosie, Kate Bush, Björk, Elizabeth Frazer, en finsk nattklubbsangerinne og en japansk geisha gir hun Paavoharju et mer enn yndig uttrykk, som danser mystisk og umerkelig mellom de instrumentale delene av platen.

Her er bølgeskvulp og vindsus, collage-oppsatte popkunstverk, svevende atmosfæriske psych-stemninger, gamle folkmelodier, akustiske gitarer og fuzz, trommemaskiner og fuglekvitter, billige synther og gamle tv-spill, melankolske familiebilder fra en svunnen tid og høyreist furuskog så langt øyet kan se. Syvyys er et godt eksempel på deres eklektiske stil, en låt som blander Amiga og natur, Stairway to Heavens gitarlinjer med en folkesangerinne fra orienten. Samme grepet gjentas med stort hell på nydelige Ilmaa Virtaa - statisk radiostøy og vakker sirenesang har sjelden virket som to så naturlige aspekter på samme låt. Snålt, vakkert og rart, altså. Noe av dette faller bort når andre overtar mikrofonen på de siste to-tre sporene, og Kuljin Kauas gir bandet et noe mer ordinært lo-fi/ifolkprog-preg. Men det varer ikke så lenge, Paavoharju dveler ikke nevneverdig over ett og samme tema. På On Yhä Hämärää hengir de seg mer til rendyrket ambient knitter, mens de på Musta Katu høres ut som et allsangvennlig reggaeband som har forvillet seg inn på en sliten tangoklubb i Pöllänlahti!

Det kunne vært spennende å hørt Paavoharju spille inn en plate under mer storslagne forhold, for de har et potensiale som jeg tror ville vært tjenelig med det. På den annen side er jo dette "simple" lydbildet et sentralt element i deres uttrykk. Det er også verd å nevne at selv om Paavoharju ikke er enkle å sette i bås, og flyter langs mange ulike odder, så er det en rød tråd som går igjen over hele Yhä Hämärää, og som gjør platen til en sammenhengende drøm fra de finske skoger.

Finland er bare et steinkast unna, men Paavoharju får meg til å tenke at landet er oss så ufattelig fjernt og fremmed, og Yhä Hämärää er en plate som viser at deres øyne oftere enn våre rettes mot andre deler av verden når popmusikk skal lages.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Østfoldminner

(Normann)

En døråpner til glemt populærkultur og et panorama over en rik underskog av musikalsk og poetisk talent.

Flere:

Suicide - American Supreme
The Machines - Stereotypes