cover

Realistic

Mary Lorson

CD (2005) - Cooking Vinyl / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Singer/songwriter / Folkpop / Poprock

Spor:
Wait For the Sun
Realistic
Spider
Born Knowing
Dangerous
Walking Man
Lonely Boy
Out of Your Mind
These Days
Ties That Bind
Serenade
Brand New Spring

Referanser:
Carole King
Mary Margaret O'Hara
Beth Orton
Shawn Colvin
Joni Mitchell

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Ganske så piano

Ei heller grå utgjeving, men med nokre friske frukter.

På nittitalet var Mary Lorson sentral i poprock-bandet Madder Rose (vokalist og låtskrivar). Eit meir enn habilt orkester med mange fine låtar på samvitet. Debut-albumet deira, Bring It Down, er ein aldri så liten godtepose av melodisk velstand. Vel så viktig for Madder Rose sitt uttrykk som Mary Lorson, var gitarist og låtskrivar Billy Coté. Etter at bandet la inn årene, har både Lorson og Coté helde fram med musikk-karrieren på andre frontar. Men som regel dukkar dei opp på kvarandre sine prosjekt. Såleis er Coté ein viktig del av backingbandet Saint Low (gitarist og produsent) også på Mary Lorson sitt tredje album under eige namn.

Kor som er, Realistic er eit godt stykke unna Madder Rose sin vitalitet. Låtane tar sjeldan av inn i dei store toneriker. Ein blir heller sittande med inntrykket av å vere med på ei noko innhaldslaus ferd, der låtane stort sett er skodd over same lest og manglar både det essensielle stinget og den blomstrande framferda. Mønsteret tonane lever innafor har sitt opphav hos damer som Joni Mitchell og Carole King. Eit mønster som jo med åra har fått eit uttal av arvtakarar. Utan at altfor mange har klart å finne fram til krafta som er å finne på Blue og Tapestry. Slik er det nok med Mary Lorson sine piano-baserte songar også, for berre unntaksvis har dei fargar i seg til å skape friske og interessante flater og sløyfer.

No startar Realistic så absolutt i pluss-lender. Den optimistiske og yndige Wait For the Sun sprett fram på dugande tonar. I tillegg til Lorson sitt piano, blir den bore fram av orgeldun, skarpe innspel frå Coté sin gitar og friske blåsarar. Den atskilleg mørkare Spider har også ting med seg, der den flyttar seg langsamt framover akkompagnert av malande trekkspel- og svivande keyboards-tonar. Kompetent handverk går det vel også an å hevde at den varlege songen om Elliot Smith er. Lonely Boy har ho kalla den, og ei vakker melankolsk vise om einsemd, sakn og vanskelige tankar har det blitt. Nesten åtte minuttar lange Serenade lever også blant tonar det går an å finne tiltalande. Dynamisk velgjort og med fyldig koring, samt eit instrumentalparti bygd rundt eit trillande pianotema.

Resten av spora trur eg vi lar vere i fred. Dei lever blant heller anonyme og melodisk flate former, og har eigentlig lite å by på. Dermed blir Realistic eit album som nok for leve eit heller fredelig liv oppe i hylla ein stad.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo