cover

The Long Walk

The Long Walk

CD (2004) - Halden Plateproduksjon / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Country / Folk / Singer/songwriter

Spor:
Norfolk, Little Rock, Memphis
There Was a Me (Before There Was You)
Che
Following Richardo
The Last Rolling Stone
Juan Romero
The Journal of Graeme Livingstone
You Gotta Have Money
Living Alone

Referanser:
Steinar Albrigtsen
James McMurtry

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Walk the Walk

Tom Pacheco i frisk og røff utgave. The Long Walk leverer oppegående og rebelsk heartland rock.

Denne traff meg som lyn fra klar himmel! Jeg har fulgt med på Tom Pachecos musikk i flere år nå, men jeg hadde ingen anelse om hans nye prosjekt. The Long Walk er en hyggelig overraskelse får man si! Med sitt nære samarbeid med Steinar Albrigtsen har Tom Pacheco gjennom årenes løp fått status som en sann "norgesvenn". Han har solgt godt over 140.000 plater i Norge, og har gjort en rekke konserter her i landet, blant annet på Down On The Farm. Mannens siste plater har vært strengt akustiske, med enkelt komp som slidegitar, mandolin, munnspill og banjo. Det er det blitt en stor forandring med The Long Walk. Her møter vi Tom Pacheco i en rå og knallhard versjon. Hans hardtslående fortellinger om alt fra Jack the Ripper til Che Guevara kler det elektriske lydbildet godt. Det virker også som at han har hatt godt av å arbeide med disse unge karene, han synger med en nerve og intensitet jeg ikke har hørt på en stund. Bandet består av tre unge menn fra Halden (blant andre Freddy Holm fra El Corazón) og svenske Fredrik Viklund på dobro og slidegitar. Skulle tro de hadde spilt sammen med Tom hele livet, for det hele fungerer veldig bra.

Bandnavnet The Long Walk reflekterer nok på mange måter Tom Pachecos liv som musiker og låtskriver. Han har aldri oppnådd den kommersielle suksessen han fortjener, men arbeidet hardt for å oppnå sin status som ærlig og engasjert singer/songwriter. På The Long Walks debutplate finner vi ni sanger, alle tappet fra hans utømmelige kilde. Åtte av disse sangene er aldri før blitt utgitt, mens Juan Romero ble finnes på Lost American Songwriter - Bare Bones II (1999). Det er forbløffende hvordan Tom klarer å levere den ene treffsikre låten etter den andre og stort sett alltid ha en god fortelling på lager, en sjelden gang skranter det litt, men det er jammen ikke ofte.

Med et spøkelsesaktig gitartema åpner plata med den fine heartland-rockeren Norfolk, Little Rock, Memphis. En sang om et ektepar som kjører gjennom hele USA på jakt etter arbeid. En småtrist historie det her, men det er også håp å skimte i det siste verset: "Marie is cheering at the new state line, always looking forward, never once behind. She gives me faith somewhere we'll find; a sun belt city where sun still shines..."

There Was a Me (Before There Was You) er ikke like umiddelbar som åpningsporet, men den synker inn etter et par omganger i CD-spilleren. Dette er en mørk sang, fylt med sinne og anger: "You always made me feel so sad inside, I'd blame myself and feel more of me die. One day I looked into a mirrored wall, I couldn't see myself at all..."

Che er en nesten ti minutter lang hyllest til den argentinske opprøreren Ernesto Che Guevara, som sammen med Fidel Castro styrtet diktaturet på Cuba i 1959. Denne kan ses som en oppfølger til Pachecos episke Teddy Roosevelt som ble spillt inn sammen med Steinar Albrigtsen (Nobodies, 1999). Che er pur fortellerkunst på sitt aller beste, slik vi kjenner Pacheco fra så mange låter. Det er ærlig og ekte, slik det skal være. Che blir fremstillt både som en helt og som litt smågal. Vi skjønner at ting har gått for langt når Che under Cubakrisen uttaler igjennom Tom Pachecos rustne stemme: "Let those missiles fly away, we'll rebuild the world again." Pacheco konkluderer ettertrykkelig: "Even I who did admire him though he got a little crazy at the end".

Men når alt kommer til alt er det nok helten Che som får mest plass:

"He heard of revolution brewing in the Cuban sun. He met Castro in Mexico and learned how to use a gun. Fidel must have known somehow as he searched Ernesto's eyes, he wouldn't win his revolution without this youg man at his side. In the Sierra Maestra mountains they built a force from just a few. Ernesto soon was known as Che as he trained each new recruit. After many years of fighting every rung up to the Tower, Batista the dictator flew away Fidel Castro was in power".

Neste låt er den seige hevnerfortellingen Following Richardo, en rå og brutal affære som følger en hevnlysten ektemann på jakt etter Richardo som har voldtatt og drept hans kone. Melodien kunne med fordel ha vært enda mørkere, men tekstmessig holder den høy Pacheco-standard: "He walks in a pawnshop sells a few things, a necklace a watch, my wife's diamond ring. The one that he fractured her finger to get. The bone when it broke sounded like castanettes..."

The Last Rolling Stone er satt til London, år 2024. Rock'n'Roll er blitt bannlyst, romskip suser over Londons tåkete gater, Paul McCartney har vunnet et sete i Parlamentet og Mick Jagger vandrer igjennom byens bakgater ukjent og glemt som et spøkelse. Pacheco har selv uttalt at det at McCartney har havnet i Parlamentet i fremtiden er et ment som et lite spark til den streite og besteborgerlige artisten, og for ham handler låten om viktigheten med hele tida å være i opposisjon til høyrekreftene i verden.

Juan Romero har tidligere vært å finne på den helakustiske utgivelsen The Lost American Songwriter. Her forteller Pacheco om den mexicanske innvandreren Juan Romero som satt ved siden av presidentkandidaten Robert Kennedy da han døde etter å ha blitt skutt på Ambassador Hotel i Los Angelses i 1968. The Journal of Graeme Livingstone er drevet av en mollprogresjon ikke ulik noen av hans tidligere signarturlåter Robert and Ramona og Jessica Brown. Dette er en røverfortelling fortalt fra den småkriminelle Graeme Livingstones ståsted. Vi får servert historien om hvordan Graeme dreper Jack the Ripper ved en tilfeldighet og flyktet til USA når han finner ut at the Ripper jobber for dronningen. I USA blir han venner med Jack London, han investerer penger i Henry Fords selskap og blir en velstående mann. Graeme blir venner med president Woodrow Wilson, og hjelper Joe Kennedy å smugle brennevin inn til Amerika under forbudstidene. Under Den Store Deperesjonen på 30-tallet synger han protestsanger med Woody Gutherie mens han deler ut hundredollarsedler til de fattige bøndene. Et monster av en røverhistorie det her, og en fornøyelig affære. Uten tvil den sterkeste låtene på platen der man blir blendet av Pachecos fortellerglede og nerve. "The doctors say I am dying but I don't regret a thing. And when I'm buried I'll be wearing Jack the Ripper's ring."

Med den såre balladen Living Alone setter The Long Walk strek for denne gangen. Living Alone er en tårevåt sang om ensomhet, og selv om den ikke holder samme kvalitet som Che og The Journal of Graeme Livingstone er det en fin liten låt, det her også.

Tom Pacheco er en artist som ofte blir glemt når folk snakker om de virkelig store låtskriverene, men han er uten tvil en av disse. En poet med en fortellerglede man må gå til Tom Russell eller James McMurtry for å finne maken til. The Long Walk er på langt nær Tom Pachecos sterkeste album, men det er et friskt pust. Det er herlig å høre at det fortsatt er trøkk i den gamle rockeren som i mange år nå har servert oss tilbakelente, akustiske plater som ikke minner mye om The Long Walk. Platen er kanskje litt kort, det hadde ikke gjort noe med et par låter til, men bortsett fra det er det ikke så mye å klage på. God og røff produksjon, et knippe gode låter med untak av You Gotta Have Money, som ikke når helt til topps men The Long Walk er helt klart en plate man kan bruke både penger og tid på.

Og for en gang skyld får man et budskap med på kjøpet.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Thomas Dybdahl - Science

(Universal)

Hausten er her. Dybdahl er her. Men er ikkje graset litt grønare? Og har ikkje fyren laga si beste plate tru?

Flere:

The Gin & Tonic Youth - New Times
PJ Harvey - Let England Shake