cover

Sestrichka

Nikakoi

CD (2002) - WMF Entertainment GmbH / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Elektronika

Spor:
Climb
AdgilCX
Mtavary
PP
Teess
Dzzenn
City Light [tutta2]
Maia
Maldance
Mtvare
Sestrinchka-Bratiscka
Adamy
Manglisi
Bavshwebi
Orudila

Referanser:
Kim Hiorthøy
Massive Attack

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


CCCP Remixed.

Vær den første i vennekretsen som oppdager georgisk elektronika!

Nikakoi er Nika Machaidze fra Tblisi i Georgia. Under navnet Nikakoi ("ingen" på russisk) og i kollektivet Goslab leverer Machaidze forunderlig elektronika, samt produserer film- og videoprosjekter. Langspilleren Sestrichka gis ut på etiketten [comfort laboratory] som tilhører moderetiketten WMF Records i Tyskland. Via albumet får man innblikk i Nikakois audiovisuelle univers, hvor hver sang er som et soundtrack til en surrealistisk kortfilm.

Mange kunstnere fra det tidligere Sovjet har tatt et oppgjør med kommunisttiden etter at unionen ble oppløst. Hver på sitt vis gir de et sideblikk til det tidligere herskende system og dets viderverdigheter. Ta en titt på estisk animasjonsfilm, og særlig Priit Pärns filmer, hvis du ikke tror meg. Liknende referanser til Sovjetunionen finner du hos Nikakoi og miljøet rundt Goslab. Goslab er satt sammen av ordene Gosudarstvennaia (nasjonal) og det selvforklarende Laboratorya, som en kommentar på sovjettidens bruk av prefiksen "Gos" som et offisielt kommuniststempel for godkjennelse (statsdrevne Gosfilms for eksempel). Goslab blir sånn sett et sovjetgodkjent eksperimentarium for musikk, nye medier og moderne uttrykk. En umulighet for kun 10-15 år siden.

Musikken som presenteres på Sestrichka er ikke utpreget politisk eller forankret i georgisk musikktradisjon. Nikakoi henvender seg til lytteren med rytmer og digitale effekters universelle språk. Den sparsommelige vokalen er vekselvis på engelsk og noe som høres ut som russisk. Det er ikke budskapet som imponerer, det er musikken i seg selv som går rett hjem. Åpningskuttet Climb starter med kaotisk støy, men veksler raskt til en eksplosiv rytme og en nydelig melodilinje. Det umiddelbare inntrykket minner om Kim Hiorthøys lydkollager og knitrende rytme. Utover i skiva varieres uttrykket i sterkere grad og man oppdager en underliggende struktur som er mangfoldig og komplisert.

Mine kunnskaper om Georgia er begrensede, men likefullt er storbytristessen som formidles av Tusia Beridze på City Lights [tutta2] gjenkjennelig og noe som angår meg. Beridzes vokal er ikke av de sterkeste, men formidler budskapet på en troverdig og følsom måte. I dette lunet beveger Nikoakoi seg i samme landskap som Massive Attack på Protection og Air på All I Need. På de instrumentale sporene befinner man seg i et mer abstrakt og eksperimenterende felt, som i den påfølgende Maia. På spor som Maldance leverer Nikakoi elektronika med et uttrykk som minner om Bjørn Torske i sin enkelhet og effektivitet. Det er ikke så funky som Torske kan være med sine tunge rytmer; Nikakoi lar heller bassen buldre bak fyrverkerirytmene, og inviterer til begeistret lytting fra sofakroken.

Det er ikke så ofte man oppdager noe helt nytt som overrasker i overdreven, og positiv, grad. Hypen kommer altfor ofte i forkjøpet og det er sjelden man hører en skive uten å vite hele livshistorien til folka bak. Derfor er det en kjærkommen opplevelse å la Nikakoi sjarmere uten at plateselskapet puster en i nakken med overflødig informasjon. Sestrichka er en meget hyggelig overraskelse med nok av innhold til å holde interessen oppe, nesten hele veien, gjennom 15 krevende spor. Alt er selvsagt ikke like spennende; låter som Adamy og Bavshwebi fremstår som overskuddsmateriale på et i overkant langt album.

Den avsluttende Orudila fremstår som en pastisj på lokal folkemusikk i oppdatert og digitalisert versjon. Muligens en siste kommentar til kulturen som omringer en artist i dagens Georgia. Gjennom de foregående låtene er det liten tvil om at Nikakoi har hele den moderne verden som målgruppe for en oppegående versjon av elektronika.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ping - Discotheque of Darkness

(Luftwaffel)

Idéene har åpenbart flommet som melk ut av en bristende Dagros! En moderne norsk klassiker?

Flere:

Okkervil River - Down the River of Golden Dreams
Falsobordone - Fikon, Fiddlor och Finlir