cover

Drive Home With a Hammer

Andreas Brandal

CD (2005) - Quasipop

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Industri / Glitch / Eksperimentell

Spor:
Level
The Factory Myth
Herzog
There Is No In-Between
File Under Lost
Vintage Velvet Body
Drive Home With A Hammer
A Double Negative
Light Ghost Outfit
Resistant
Scarlet Street

Referanser:
Wolf Eyes
Larmoyant

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Digital uro og slentrende dunkelhet

Industriell ulyd og grumsete gitarer. Andreas Brandal debuterer på Quasi Pop Records.

Albumet Drive Home With A Hammer av Andreas Brandal ble gitt ut på det ukrainske selskapet Quasi Pop Records i 2005. Albumet preges av traurige lydlandskaper, hvor diffuse og kraftig bearbeidede gitarklanger sleper seg gjennom en slagmark av splintret lyd og knudrete skurring. Brandal, som tidligere har noen sju-tommere på Smalltown Supersound på samvittigheten, gjør her sitt noenlunde beste for å skape en fortettet og tung atmosfære. En atmosfære som av og til blir litt for monoton og uengasjerende, men som andre ganger lokker med sine dragende detaljer og underfundige teksturer.

Sammenlignet med Brandals andre prosjekter (Larmoyant, Krafft, etc.), er denne soloutgivelsen mer digitalt orientert enn disse. Fokuset er med andre ord rettet mot en verden der overgangene mellom original og digitalt behandlet lyd ikke alltid er så lett å gripe. En verden hvor stemningstette og snodige toner frembringes via konkrete lyder og maskingenerert støy. Originallydene, som oftest gitargrums og mekaniske klanger, blir her kjørt gjennom en kvern av effekter og ender ofte opp med en tørr og kompakt hinne som ikke alltid er like appellerende. Dette veies dog opp av de små melodiske flakene som av og til snirkler seg rundt de ulike sporene.

Stemningsmessig nærmer albumet seg det klaustrofobiske i sine seige og innesluttede lydkonstellasjoner, og utstråler en slags monotoni koblet med tungsindighet som av og til bikker over i retningsløs dunkelhet. Slik blant annet tilfellet er på Resistant, som gir lite å gripe fatt i utover å være en ansamling vridde klanger som virrer litt frem og tilbake omgitt av klirrende glassaktige lyder. Noe som i utgangspunktet kan virke tiltalende, men som her fremstår som litt vagt og ubestemt uten særlig driv i verken den ene eller annen retning. Mer interessant på andre måter er tittelkuttet Drive Home With A Hammer, hvor støybitene springer raskt frem og tilbake i repetitive rytmer ledsaget av små sus og ujevne taktskifter.

Uansett om det dreier seg om manipulerte digitale lyder som svirrer nedover i et forførende, men dvelende tempo, som i Vintage Velvet Body (muligens det mest rendyrkede digitale sporet på albumet); eller det handler om grumsete og mutert rock (Herzog), der Svein Age Lillehamre bidrar med trommer – så frembringer alle disse sporene til sammen en variasjon rent uttrykksmessig som faktisk klarer å fremstå som helhetlig og naturlig, trass i skiftningene i stil som finnes spredt utover på albumet.

Det gjelder også There Is No In-Between, hvis lyder stort sett baserer seg på printer og/eller kopimaskinlyder. Et spor som sammen med den klagende og vemodige File Under Lost, med sine dvelende orkestertoner og digitalt behandlede gitarklanger (frembrakt av Bjarne Brandal for anledningen), skiller seg forsiktig ut fra de andre sporene, med sine i denne sammenheng noe eksotiske lyder.

De to mest fengslende sporene (på hvert sitt hvis vel og merke) er den rytmisk støyete Light Ghost Outfit på den ene side og Scarlet Street – avslutningssporet – på den andre. Sistnevnte fyller luften med tassende gitarklanger, og en stor dose mørk ambient. Noe som etterlater lytteren noe matt og nedstemt, men likevel i en behagelig stemning.

Albumet er som sagt gjennomgripende og solid, med en tung og trykkende stemning som gjennomsyrer samtlige spor. Drive Home With A Hammer er kanskje ikke er fullt så engasjerende i lengden, men et album som absolutt fortjener å bli lyttet til.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Arthur's Landing - Arthur's Landing

(Strut)

Arthur Russells venner viser med denne samleren hans enorme musikalske nedslagsfelt.

Flere:

Arve Henriksen - Sakuteiki
Plastikman - Closer