cover

Happiness Not Yet Won

Ignore

CD (2006) - Acoustic / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Frijazz / Prog / Improvisasjon

Spor:
Please Stop All Time Now
Sno I
Big, Open, Wide
Happiness Not Yet Won
Sno II
Thessaly
His Voice
Sno III

Referanser:
Pharoah Sanders
Elin Rosseland

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Nydelige greier

Jazzdebutantene Ignore gjør det langsomt. Men de gjør det vakkert.

I blant kan jeg merke en viss irritasjon når jeg hører på eksperimentell jazz. "Kan dere ikke bare spille noe funky, eller vakkert?" tar jeg meg i å tenke. For det er dessverre slik at musikk som er interessant ikke alltid er vakker. Jazzmusikere som vil skape noe nytt kan bli så opptatt av å sprenge grenser at de glemmer å lage noe som virkelig betyr noe - musikk som handler om livet, som er levende og varm og nær.

Men jazzkollektivet Ignore, som nå har debutert med platen Happiness Not Yet Won, ser ut til å være et unntak. Det er eksperimentelt: Musikken spenner fra frijazz til ballader, med progelementer, heftige soli og nydelig vokal. Alt presentert i en nedstrippet, luftig og klar ramme. Men også vakkert: På denne platen hører jeg melankoli, bittersøt vemodighet, og lengsel... Platetittelen sier også noe om innholdet: Det er som om musikken strekker seg etter lykken, men lykken trekker seg stadig unna.

Musikken og tekstene er skrevet av gitarist og primus motor Gaute Storsve. Kanskje kan den best beskrives som inderlig, minimalistisk frijazz? Inderlig, fordi følelsene hele tiden er til stede. Tenk 60-tallshelten Pharaoh Sanders: Eksperimenterende og bråkete, men sinnsykt følsomt, i blant på grensen til kitsch. Men der gode gamle Pharaoh ga alt han hadde, hele tiden, holder Ignore igjen. Det er minimalistisk: Mye luft, nakent, stille, langsomt. I blant må jeg konsentrere meg så jeg ikke faller ut av musikken. Men som oftest er det bare nydelig. Frijazz? Ja, kanskje. Låtstrukturene er løse, og solistene får ofte lov til å trekke låtene dit de vil.

Nettopp solistene setter sitt preg på platen: Ignore består av mange sterke enkeltpersoner. Hanne Hukkelberg synger, Kjetil Einarsen gjør prog-aktige greier på fløyte og Erik Balke spiller intenst, drivende og ofte klagende på sax. Likevel virker det ikke sammenrasket. Bildet jeg sitter igjen med, etter å ha hørt gjennom platen flere ganger, er bildet av et øde, nakent landskap - Skåne kanskje, Skåne en forblåst og vemodig kveld i november. Det er landskap jeg har lært å sette stor pris på.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


North Mississippi Allstars - 51 Phantom

(Tone-Cool / WEA)

NMA etterlater de fleste andre redneckband med kjeften full av støv.

Flere:

M.I.A. - Maya
Saint Etienne - Smash The System - Singles And More