cover

System of a Down

System of a Down

CD (1998) - American Recordings / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Metal / Rock / Nu metal

Spor:
Suite-Pee
Know
Sugar
Suggestions
Spiders
Ddevil
Soil
War?
Mind
Peephole
CUBErt
Darts
P.L.U.C.K.

Referanser:
Nomeansno
Iron Maiden
Pixies
Black Sabbath
Tom Waits
Korn
Portishead

Vis flere data

Se også:
Toxicity - System of a Down (2001)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Sirkusmetall fra nirvana - ikke bandet, men stedet

I grenselandet mellom genialitet og galskap er marginene utrolig små for de fleste.

Jeg kan dessverre ikke si mye annet om dette albumet enn at det er perfekt. Har du det, så vet du det selv, har du det ikke er du litt fattigere enn oss som har det.

System Of A Down (SOAD) er grunnen til at fjortenåringer, 20-åringer og for den slags skyld alle andre -åringer går med Aftenposten i minus 30 kuldegrader klokken 04:00. Om man har en jobb eller ikke hjelper lite når nye gitarer, trommer, basser, fem meter høye høyttalere og hva enn det måtte være må kjøpes inn. Trangen man får til å skrike eller slå på et instrument og spille i band blir plutselig større enn primærbehov som mat, sex, klær, tak og lignende uvesentligheter etter at man har hørt SOAD. Lite hjelper det og høre dem "bare" en gang til. Det eneste det igjen fører til er store fartsbøter, opprørspoliti på døra til alle døgnets tider og heller ubehagelige fotturer gjennom den grønne sonen på Gardermoen. Det synes og merkes på en person at han eller hun har hørt på denne gruppen. Ikke bare blir de bedre mennesker, men de blir også vakrere, klærne blir sortere og ikke minst, de spiller plutselig på et instrument (de som spilte på et før de hørte SOAD spiller til gjengjeld helt annerledes og mye bedre musikk enn det de gjorde før).

Selvfølgelig finnes det folk som mener dette bare er bråk, noen mener utrolig nok også at dette ikke er noe annet en tullemusikk. Men etter å ha stusset på dette, ringte jeg litt rundt. Ikke overraskende viste det seg at mennesker som hadde kommet med slike uttalelser gjennomgående var på ferie fra seg selv (for de som har fulgt med i timen, burde man her automatisk sette tollere og politimenn av alle varianter inn i denne kategorien). Undersøkelsen viste også at mennesker med svært dårlig eller ingen hørsel dessverre ikke kunne kommentere saken, fordi de var ute og gikk med avisen.

Det er liten vits å trekke frem en eneste låt som bedre eller dårligere enn en annen på dette albumet, så lenge alle låtene er bedre enn hverandre. Det hele kommer an på hvilken rekkefølge man spiller dem i. For de som ikke henger helt med på dette: regelen er enkel. På System of a Down er den man hører nå alltid bedre enn den man hørte på for litt siden, og om litt er den neste bedre enn den man hører på nå fordi den neste da har endret seg til nå og den nåværende har blitt til den forrige. Den neste kan nemlig aldri bli bedre enn den nåværende så lenge den nåværende er best akkurat nå. For å gjøre eksemplet enklere: det blir like dumt som å tenke på den neste, eller den forrige orgasmen man får når man er midt inne i en.

Som en eller annen luring med veldig ustelt hår og en stor trang for å geipe på bilder regnet ut for veldig mange år siden: e=soad.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Shining - Blackjazz

(Indie)

Uansett hvor gammel du er bør du nesten få tillatelse fra mammaen din til å høre på dette.

Flere:

Father John Misty - I Love You, Honeybear
American Suitcase - Summerman