cover

Lightning Dust

Lightning Dust

CD (2007) - Jagjaguwar / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Sadcore

Spor:
Listened On
When You Go
Wind Me Up
Take Me Back
Jump In
Heaven
Castles and Caves
Highway
Breathe
Days Go By

Referanser:
Black Mountain
Marissa Nadler
The Handsome Family
Neko Case
Cat Power
Shocking Blue

Vis flere data

Se også:
Infinite Light - Lightning Dust (2009)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Englestøv fra svartfjellet

To stk. Black Mountain tar den litt nedpå, og finner en slags sørgmodig ro mellom slagene.

Lyder navnet Amber Webber litt kjent, så er nok Black Mountain neste navn som rinner i hu. Webber var nemlig ansvarlig for de mest saftige øyeblikkene og patosfylte vokaldelene på deres første, og hittil eneste, plate fra 2005. Black Mountain leverte en mer enn solid skive, blant inkludert på undertegnedes årsliste, med sin blanding av spacerock, hippiejunk og psykedelia - et skikkelig retro-moderne smorgasbord var det. Uansett, Webbers lunger fylte sterke spor som Heart of Snow, og det er i første rekke slike øyeblikk som forsøksvis gjenskapes på vårt første møte med Lightning Dust.

Med seg har Webber darlingen Joshua Wells, også han fra Black Mountain. Så det er ikke så fremmed å trekke visse paralleller. Dette er likevel en både enklere plate (færre instrumenter, en mer helhetlig stil av spartansk innredning) og med et gjennomført mer nedpå og mørkere sound. Ikke svart som i tungsinnet og depressiv, men drapert i et slør av skjør melankoli, løftet opp av Webbers svært så bærekraftige stemme. Hennes skjelvende røst er egnet til å fremkalle gysende gåsehud på en trestokk. Take Me Back er eksempelvis destillert fra den samme kilden som ga oss nevnte Heart of Snow

Den spartanske formen gjennomføres nesten konsekvent, med unntak av noe mer upbeat "countryrock" (Wind Me Up) og mer cabaret noir (Jump In). På denne kan vi også høre Wells åpne munnen, og sannelig bidrar hans mørke baryton til at Lightning Dust minner mer om Handsome Family og gotisk folk enn Black Mountains psykedeliske parade. Det er likevel Amber Webber som må bære den tyngste børen her. Uten hennes nostalgiske vemodsklang ville for eksempel pianoballaden Castles and Caves og orgelserenaden Breathe egentlig blitt ganske forglemmelige. Mange av låtene virker mest å være bygget opp rundt henne, og står seg ikke isolert sett som fyrtårn på låtskriversidens mørke bredder.

Dette er ikke et prosjekt preget av verken hastverk eller lastverk, men mer som et litt uhøytidelig sideprosjekt som ikke helt er ferdig utformet. Den dunkle, nærmest spøkelsesaktige stemningen på de beste låtene her kunne med glede vært utnyttet enda sterkere, det samme kan sies om progresjon på de enkelte stykkene. Det er liksom ikke en sprengvilje av å bryte nytt land her.

Der Black Mountain lånte uttrykk fra Canned Heat, VU og Led Zeppelin, tar Lightning Dust et par skritt til siden uten å flytte seg særlig i tid, og ender et sted rundt Mamas & Papas uten Californias drømmer og forlokkende solskinn, der bare skyggene over Laurel Canyon henger igjen. Mest av alt fikk jeg av alle ting lyst til å rote frem min barndoms LP av Shocking Blue for å sammenligne lydbildet og vokalstilen! Jeg tror det lover godt for neste Black Mountain-plate.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Wauvenfold - 3fold

(Wichita)

Liker du lyden av små trekkoppdyr? Her er musikken for deg!

Flere:

My Dying Bride - The Dreadful Hour
Jim O'Rourke - I'm Happy, and I'm Singing, and a 1, 2, 3, 4