cover

The Day the Earth Met the Rocket From the Tombs

Rocket From the Tombs

CD (2002) - Glitterhouse / S2

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Garasjerock / Punk

Spor:
Raw Power
So Cold
What Love Is
Ain't It Fun
Transfusion
Life Stinks
Muckraker
30 Seconds Over Tokyo
Satisfaction
Sonic Reducer
Never Gonna Kill Myself Again
Final Solution
Foggy Notion
Amphetamine
Read It & Weep
Seventeen
Frustration
Down In Flames
Search & Destroy

Referanser:
Dead Boys
Pere Ubu

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Punkens Ground Zero

Endelig kommer opptakene fra dette legendariske bandet et større publikum til gode.

Rocket From the Tombs rakk aldri å gi ut en eneste skive i løpet av sin korte karriere, men de spilte en del konserter fra 1974 og frem til de skilte lag et års tid senere. The Day the Earth Met the... er dokumentasjonen av tre opptak fra hjembyen Cleveland anno 1975. Jon Allan, som har skrevet innerteksten til denne utgivelsen, kaller den ikke mindre enn "a tantalizing glimpse at one of the greatest albums never recorded".

Store ord for et lokalt garageband som tilsynelatende bare spilte kompromissløs og skitten rawk'n'roll tuftet på Stooges, MC5, New York Dolls og Velvet Underground. Men så var heller ikke Rocket From the Tombs helt som alle andre. De stod for en punka retning og holdning, og det mange år før punken slo gjennom. De eksperimenterte med gitarstøy og låtstrukturer mens Sonic Youth ennå gikk på barneskolen, og de regnes således som en av rockens virkelige glemte pionerband. Hovedgrunnen til at noen koster på en slik utgivelse nesten 30 år senere er likevel at Rocket From the Tombs senere muterte til to nye band; Pere Ubu og The Dead Boys. Begge skulle bli sentrale for utviklingen av amerikansk rock fra midten av 70-tallet.

David Thomas og Peter Laughner (som døde i 1977) formet Pere Ubu, mens Gene "Cheetah Chrome" O'Connors, Johnny
"Blitz" Madansky og Stiv Bators dannet The Dead Boys. Pere Ubu har forlengst skrevet seg inn i historiebøkene med album som The Modern Dance og Dub Housing. Dead Boys regnes blant punkens foregangsfigurer fra miljøet rundt NYC-klubben CBGB's, og fikk en flying '77-start med albumet Young Loud & Snotty. Urban angst og sinne med både intellektuell og mer spontan tilnærming kan man si, og Rocket From the Tombs viser et band som finnes i spenningen mellom dette. De spilte i et elektrisk minefelt av rå punk og mer eksperimentell støyrock, representert ved de ulike medlemmene i bandet.

Lyden er forholdsvis primitiv på disse gamle opptakene, men det gir nærmest et autentisk preg, nesten en følelse av å være tilstede. De første ni sporene er fra februar 1975, og er ikke et vanlig sceneshow. Det er et opptak som er gjort i bandets øvingslokale, og tatt opp for radiostasjonen WMMS som lagde en serie med lokale band. Det er slående hvordan de umiddelbart setter standarden med en gest til Iggy og hans Raw Power - en låttittel som summerer mye av det RFTT drev med. Her får vi desuten rivende versjoner av 30 Seconds Over Tokyo og Life Stinks, som senere ble udødeliggjort med Pere Ubu, samt lange, seige Ain't It Fun som på sin side ble "overtatt" av Dead Boys.

Minst like heftige er opptakene fra fem måneder senere. Peter Laughner hadde tatt veien til NYC hvor han fikk overbevist Tom Verlaine om at Cleveland også var verd et besøk. Laughner lykkes med sitt frieri, men oppvarmingsjobben for Televison ble ikke starten til suksess for Tombs. I følge Jon Allan fra Late Night Magazine var bandet på randen av sammenbrudd denne kvelden, flere hadde droppet syre før konsertstart og stemningen var vel det man kan kalle ganske spent. I disse omgivelsene presenterte de egne og kommende klassikere som Sonic Reducer og Amphetamine (begge for første gang), Final Solution og en drivende utgave av Velvets fantastiske Foggy Notion. Rocket From the Tombs ble oppløst bare en snau måned etter denne utblåsningen.

De tre siste sporene er hentet fra nok et WMMS-opptak. Lyden er heller ikke så verst på disse tre, og David Thomas høres sintere ut enn noengang når de raser gjennom Frustration, Down In Flames og Search & Destroy. Det er nok en Stooges-låt, og dermed er ringen sluttet før den egentlig fikk begynt.

Band som Dead Moon og Green River, Turboneger og Gluecifer har vel alle en viss gjeld til Rocket From the Tombs. Det er alltid spesielt å grave litt i røttene, og bandet høres på ingen måte utdatert ut, selv om den historiske interessen for mange sikkert vil veie tyngre enn den musikalske kvaliteten. Dette er uansett klassikerstoff, rock slik den var ment å være: Rå, utfordrende og provoserende. Let's rock.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

sign post
10.10.14 - 12:56

sign post
10.10.14 - 12:53

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: