cover

Talk Amongst the Trees

Eluvium

CD (2005) - Temporary Residence / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Drone / Ambient / Psykedelia

Spor:
New Animals from the Air
Show Us Your Homes
Area 41
Everything to Come
Calm of the Cast-Light Cloud
Taken
We Say Goodbye to Ourselves
One

Referanser:
Polmo Polpo
Windy & Carl
Brian Eno
Flying Saucer Attack
Tim Hecker

Vis flere data

Se også:
An Accidental Memory in the Case of Death - Eluvium (2004)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Ordløse samtaler

Kjør debatt! Matthew Cooper inviterer til reflekterte og intime konversasjoner mellom trærne.

Ikke under noen omstendigheter bør du finne på å høre Talk Amongst the Trees uten hodetelefoner; Matthew Coopers grumsete og loopbaserte lydcollager er rett og slett ikke ment for å kunne lyttes på med mindre du gir dem kortest mulig distanse å resonnere på. Selv fikk jeg erfare dette på verst mulig vis; mitt første bekjentskap med Coopers trediskusjon ble formidlet gjennom et par forsvinnende små PC-høyttalere som ikke maktet å la hans reserverte toner forbli annet enn summende bakgrunnsstøy. Videre hindret av et allerede for lavt volum, samt et nesten ikke-eksisterende basselement, overtok etter hvert til og med min egen bakgrunnsstøy som det mest sonisk interessante; vagt rytmisk romstering i etasjen over overdøvet Eluviums repeterende ekko; samtaler på gaten utenfor vinduet distraherte meg fra hans samtidige hvisking mellom trærne.

Heldigvis åpenbarte en ny visitt til de samme traktene seg som noe totalt forskjellig fra førsteinntrykket. Faktisk skulle det ikke mer til enn å benytte seg av annet lytteutstyr for å avsløre Talk Amongst the Trees som intet mindre enn tilnærmet perfeksjon satt i subtil svevende bevegelse. Som i åpningssporet New Animals from the Airs tilfelle, hvor varme shoegaze-etterlatenskaper veves sammen med repeterende forvrengte gitarloops og fjerne synthklanger, for å danne et etter hvert betryggende bakgrunnsteppe av håpefull harmoni. Alt dette var skjult ved første gjennomlytning: det som da virket retningsløst og underutviklet ble nå sakte avdekket som intet mindre enn total og gjennomført skjønnhet i oppløftende opposisjon til konvensjonell musikks sedvanlige struktur og progresjon.

Ja visst er det monotont, selvsagt er det ensformig og uten tvil repetitivt; men Eluvium ender aldri opp med å bli trivielt, avslører seg ikke under noen omstedigheter som unyansert, blir ei heller aldri substansløst eller langtekkelig. Derimot fremhever Eluviums abstrakte tonedikt seg som fargerike, vitale og uttrykksfulle montasjer så organiske, så ærlige, så reelle at deres tilstedeværelse er like virkelig som din og min. Kort sagt, Eluviums komposisjoner lever!

På samme måte som Zerthis Was a Shivering Human Image fra debuten Lambent Material, er mastodonten Taken dette albumets midtpunkt: i løpet av drøye 17 minutter repeteres samme gitartema med tilsynelatende liten eller ingen forandring. Nøyere inspeksjon avslører imidlertid start og slutt som totalt forskjellige, med endringer så subtilt og utsøkt implementert at man med full tiltro lener seg tilbake og lar Cooper overta kontrollen. På hans allerede etablerte vis, likeså svevende som flytende, tar han oss stadig dypere i en dal resonnerende av formodentlige uendelig mantra; som ekko av ekko av ekko. Albumets beste spor spares allikevel til slutt: soniske pling og harmonisk feedback smeltes i One sammen til en sakteflytende melankolsk masse, som dør ut i stillhet akkurat i det distanserte droner på sitt sarteste erstattes av sirkulære xylofonsamples på sitt såreste.

Som lytteutstyr for Talk Amongst the Trees endte jeg til slutt opp med å benytte med av min portable mp3-spiller med et par Shure E2 lydisolerende øreplugger ømfintlig plassert i øregangen centimetre fra hjernens lydreseptorer, millimetre fra trommehinnen og milevis fra omgivelsene. For nettopp noe så organisk og levende som Talk Amongst the Trees vil man bare være så nærme som overhodet mulig.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


My Dying Bride - Songs of Darkness, Words of Light

(Peaceville)

Et album som er som et stort, deilig, blødende, åpent sår, en kjempediger, blank ny Mercedes og kjøttkakene til mor og mormor på en gang.

Flere:

Kanye West - My Beautiful Dark Twisted Fantasy
Ought - More Than Any Other Day