cover

New Times

The Gin & Tonic Youth

CD (2011) - Kleidermann Records / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock

Spor:
Spectrum
Music From Outer Space
New Times
Hands Filled With Glue
White Tight Tights
The Cut
You
Ib Takes A Trip Inside The Tank
...Men er det Djæs

Referanser:
The Low Frequency in Stereo
Hypertext
Sonic Youth
Yo La Tengo
Sebadoh
The Lemonheads
Pavement
The Megaphonic Thrift

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Den gangen indie faktisk var indie

The Gin & Tonic Youth veksler mellom låter og eksperimenter – og lykkes hele veien!

Jeg trodde ikke det ble laget plater som dette lengre.

Det hele starter med lyden av et stueorgel som putrer avgårde. Et sånt som foreldra dine hadde på begynnelsen av åttitallet. Et sånt som aldri blei brukt, og etterhvert blei satt på loftet der det sto og venta på å bli gitt bort til et loppemarked når loftet skulle ryddes og det skulle lages loftsstue eller noe slikt der oppe isteden. Herregud så fin lyd det kan være i sånne gamle orgler.

Per Steinar Lie og Ørjan Haaland har nylig lagt et av landets beste band - The Low Frequency In Stereo - på is, mens Erik Johan Bringsvor sjonglerer The Gin & Tonic Youth og sitt faste band Hypertext. Sammen har de tre begått ei plate som får tankene mine til å gå til alle de bittesmå utgivelsene jeg sugde til meg rundt 1994-1995. Snurrige små uavhengig utgitte plater fulle av rare innfall og styggfin indierock. Indierock fra før indierock blei så seriøse greier at konserter nærmest ble en konkurranse mellom publikummerne om hvem som kunne mest uinteressert ut. The Gin & Tonic Youth stikker endelig hull på den store, alvorlige indiebyllen og lar oss stå igjen med store fårete glis klistret på ansiktet.

Jeg var ikke klar over hvor mye jeg savnet sånne indieplater før jeg satte på New Times.

New Times er nemlig akkurat ei sånn plate. Ei plate full av overskudd. Ei plate det virkelig høres ut som om det har vært morsomt å lage. Det allestedsnærværende stueorgelet med sine repetetive rytmer ligger i bånn, mens Lie og Bringsvor legger på gitarer, vokal og bass oppå. Sammen høres det akkurat så fjernt og rart ut som seg hør og bør når The Gin & Tonic Youth tar oss med på en tidsreise tilbake til begynnelsen av nittitallet – den gangen indien faktisk var indie.

Spectrum innleder herligheten med en slentrende orgelmelodi. The Gin & Tonic Youth bruker litt tid på å presentere seg. Det er ikke snakk om noen pangstart og rett på allsangrefrengene her, nei. Vokalen dukker opp et stykke bak i lydbildet etter at orgelet har brukt halvannet minutt på å sette stemningen for plata. Det er skakt og litt rart, men veldig fint. Vokalen er flerstemt, og øker i omfang til den avslutter låta som et lite, men repetetivt kor.

Pussig nok er andrelåta, Music From Outer Space den låta på plata som høres aller minst ut som nettopp musikk fra det ytre rom. Det er en skranglepoplåt i god Sonic Youth-ånd som gir en pekepinn på at dette ikke kommer til å være en dvelende og smårar øvelse i sær og innesluttet indierock.

Tittelsporet er en ny orgelbasert og smårar sak. It's new times, synger de. Det er sant på flere måter. Ikke bare er dette ganske forskjellig fra det både Hypertext og The Low Frequency In Stereo drev med (selv om sistnevnte helt klart hadde krautinnslag som kunne minne om The Gin & Tonic Youth på sitt mest repeterende), men det er også en slags retur til en gammel og nesten glemt indie-estetikk. Der det ikke er de med de feteste sponsoravtalene som vinner, men de med de beste ideene. Jada, jeg er kanskje gammal og grinete, men det var tider det!

Hands Filled With Glue er en knallåt som man dessverre ikke legger merke til før plata har fått noen gjennomganger. Litt fordi den smyger seg innpå deg og trenger litt tid, men også fordi den er plassert rett før platas sentrale spor. Som første låt av en knallsterk trio funker den som bare det, men den trenger litt tid før den trår ut av skyggen til smått fantastiske White Tight Tights.

White Tight Tights er nemlig en av årets aller beste låter. Jepp, det er bare januar, men merk mine ord. White Tight Tights er en av årets aller beste låter, og det var Groove som sa det først. Et monster av en indiehit med et refreng Evan Dando ville gitt høyre testikkel for tilbake i Lemonheadsdagene, og med en tekst til å dø for! Indierock trenger ikke være så alvorlig og Jeg kan formelig se for meg den bleikfeite og slitne rockeren som sliter seg nedover gata med ustø gange – ulastelig antrukket i sine superwhite tight tights. Fantastisk!

Derfra kaster The Gin & Tonic Youth oss ut i The Cut, som egentlig bare er et bassriff med orgel-akkompagnement til. Men tøft, ja? Grisetøft!

You er en drømmende og sløv liten sak som fungerer aldeles utmerket etter den sentrale låttrioen og trekker tempoet ned slik at platas desidert lengste spor, den nesten ti minutter lange Ib Takes A Trip Inside The Tank får best mulig forhold. Den er seig så det holder, og flere ganger i løpet av de første fire minuttene tenker man at "nå er låta slutt, gitt", men neida. Den drar seg videre, og trekker deg inn i all sin psykedeliske prakt. Ni minutter og femtiåtte sekunder senere har den ikke brukt et sekund for mye.

...Men Er Det Djæs? lurer trioen på helt til slutt. Jeg sier selvsagt at nei, ikke faen om det er. Dette er indierock av aller beste merke!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Tinariwen - Amassakoul

(Wrasse)

En gjeng tidligere krigere fra Mali med en plate som gir ørkenen liv.

Flere:

Paganus - Kalla
Haust - Powers Of Horror