cover

Global a Go-Go

Joe Strummer & The Mescaleros

CD (2001) - Epitaph / Hellcat / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Latino / World / Reggae / Dub / Rock

Spor:
Johnny Appleseed
Cool 'n' Out
Global A Go-Go
Bhindi Bhagee
Gamma Ray
Mega Bottle Ride
Shaktar Donetsk
Mondo Bongo
Bummed Out City
At the Border, Guy
Minstrel Boy

Referanser:
Manu Chao
Black Grape
The Clash

Vis flere data

Se også:
Streetcore - Joe Strummer & The Mescaleros (2003)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Globus rock

Joe Strummer i et fargerikt fellesskap gir deg nesten jet-lag.

"Joe Strummer! Han må da vel være 60 år!" sa en kamerat da mannen ble samtaleemne for kort tid siden. Det er han ikke, men den tyrkiskfødte briten nærmer seg riktignok de 50. Heldigvis har han fortsatt plenty av krutt i kroppen og han høres like ung ut som for 25 år siden. Etter lengre tids musikalsk eksil, begynte Joe Strummer å gi lyd fra seg igjen med platen Rock Art and the X-Ray Style (1999). Sammen med bandet The Mescaleros har han imponerende nok redefinert sin tidligere bakgrunn fra The Clash, og langt på vei lykkes som ny bandleder.

The Clash var ikke bare et band av sin tid, men søkte utover punkens grenser ved å innlemme et bredt spekter av stilarter. I enda større grad er Joe Strummer and the Mescaleros et band som fanger opp vår globale grenseløshet. Det utnytter de ved å eksperimentere innen mange genre. Global a Go-Go inneholder influenser fra både karibisk, keltisk og arabisk musikk, og inspirasjon fra et vidtrekkende område som inkluderer sør-Amerika og Afrika. Hovedelementet på denne platen må likevel sies å være innen den vage betegnelsen rock’n’roll, i den forstand at gitar-bass-trommer er et viktig innslag i musikken. Det er særlig ex-Black Grape Pablo Cook som utmerker seg som en spennende perkusjonist, og han tar i bruk det meste som det er mulig å lage rytme ut av.

De fokuserte betraktningene er fortsatt på plass og stemmen er fortsatt den gode gamle. Den bruker Strummer på sedvanlig glimrende vis, og tekstene på denne platen er nok dens fremste force. I tråd med den grenseløse musikken er hver låt spekket med et verdensomspennde språk. Eksempelvis kan utdraget fra tittelsporet gi en viss anelse: "This tune is going out to Marconi/ to all corners of the globe." Her koker de sammen en gryte bestående av Stray Cat-rock i Bulawayo, Buddy Rich i Burundi, Big Youth i Djakarta, Nina Simone i Sierra Leone, Joujoukamusikk i Nevada, Bo Diddley i Finland og Sun Ra i Omaha. Avslutningsvis heter det: "We send the funk into the jungle/to the last outpost of the bass players." Det er også verd å legge merke til den vakre avslutningslåten på Global a Go-Go. Minstrel Boy er en nesten tyve minutter lang keltiskinspirert instrumental, som er en nydelig sistereis.

En moderne plate indeed, og selv om jeg får litt jet-lag av all reisevirksomheten, vil nok denne kunne gå rett hjem i mangt et hjem som har Sigbjørn Nedland som sin musikalske mentor.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Mormones - Guide To Good And Evil

(Trust Me)

Opplandsk minimalisme som burde åpne for internasjonal anerkjennelse.

Flere:

Ben Weaver - Hollerin' At a Woodpecker
Motörhead - Inferno