cover

Suite for Simmons - Live at Haugesund International Jazz festival 2005

Svein Olav Herstad Trio & Sonny Simmons

CD (2006) - Jazzaway / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Akustisk jazz

Spor:
Part 1
Part 2
Part 3
Part 4
Part 5
Part 6

Vis flere data

Se også:
Inventio - Svein Olav Herstad Trio (2007)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Balansert trio med gjest

Sterk, fengende og tiltalende musikk, og et mellomspill til siste del av Jazzaways Simmons trilogi skal avsluttes.

Dette er et album som glir rett inn i det jeg oppfatter å være Jazzaway Records' profil. En liveinnspilling med klar og direkte lyd, med klang og ambiens fra sal og publikum, presentert og produsert uten mikk-makk og innpakning. Musikken er ikke så rå som en slik beskrivelse av produksjonen gjerne gir assosiasjoner til, men den har definitivt sine kvaliteter. Dette er først og fremst Svein Olav Herstads album, og når Sonny Simmons er med, handler det selvfølgelig om hemningsløs og direkte kommunikasjon.

På The Traveller og I'll See You When You Get There var det på godt og vondt, og på dette albumet, som er et intermezzo i Jazzaways Simmons-trilogi, er det mest godt. Simmons er nok tyngst og best i balanserte samspillsituasjoner, og i et band som Herstads trio, med Harald Johnsen på bass og Per Oddvar Johansen, finnes det rikelig med strenger på å spille på. I flere retninger.

Trioen funker vel så bra i partiene uten som med Simmons på denne liveinnspillingen, men det er altså vekslingen mellom solistposisjonen som gjør dette albumet bredere og mer interessant enn forgjengeren i trilogien. Det er Herstad fabelaktige og flytende pianolyrikk jeg finner som den mest framtredende estetiske knaggen å henge dette på. Herstad henger litt sammen med Anders Aarums lignende stil på The Traveller, og gir på den måten en fin og retorisk slutt på sirkelen dette albumet er en del av.

Herstads komposisjoner har et litt annet fokus de Vidar Johansen skrev til The Traveller. Herstads har kanskje en litt mindre kompleks form og legger mer vekt på klanger og en lineær flyt. Ikke uten dynamikk, temposkifter og høy intensitet, som i noe større grad preget The Traveller, men Herstad virker å ha et mer subtilt forhold til det. Simmons fortellinger handler heller ikke om eksistensielle eller sentimentale historier, men det virker som han i større grad er fokusert på å lytte og spille med de andre. Det er han flink til.

Det er befriende etter to personlige album der Simmons fritt har fått vise seg fram, og det viser allsidighet i den aldrende mannens talent. Sånn sett har de to utgivelsene så langt i trilogien, og dette festivalprosjektet fra Haugesund, oppfylt sin misjon. I løpet av to år har Sonny Simmons blitt presentert fra flere sider i samspill med norske musikere, og det har vær spennende å følge med fra dag 1.

Høydepunktene på dette albumet er for meg være Part 2, Part 3 og Part 4, og sammen med Spheres fra The Traveller har vi kanskje en liten Best of Sonny Simmons i Norge så langt. Dette er sterk og tiltalende musikk, og et fengende mellomspill fram til det avsluttende kapittelet i Jazzaways Simmons-trilogi kommer på banen.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Father John Misty - I Love You, Honeybear

(Bella Union)

Uvanlige kjærleikssongar i eit faderlig sterkt folkpopmelodisk famntak.

Flere:

Bryan Ferry - Frantic
The Knife - Tomorrow, In a Year