cover

Fuzo

Fuzo

CD (2002) - BeatHeaven / Grammofon A/S Electra

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Countrypop / Danseband

Spor:
Broke Again
Three Times in Love
Crazy Love
Hold Tight
Rose of Cimarron
Sin Egen Sang
Two Timin' Me
Stay
If Dreams Came True
Stop

Referanser:
Jonas Fjeld Band
Hellbillies

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Bygdas konger

Ta tak i den du elsker og sving deg på golvet. Eller trykk'a litt nærmere når klinedansen kommer.

Det er nå en stund siden denne plata kom, men som utflyttet brumunddøl er det maktpåliggende for undertegnede å plugge Fuzo, som i 2002 presenterte denne jubileums-CDen.

Det var i 1976 Brumunddal, Furnes og Ringsakers mest navngjetne popgruppe og danseband etablerte seg. Mange er vi som har stått tenåring på trappa til Hotel Hedemarken i Brumunddal med for mye himert innabords, minuskroner i lommen og uten sjans til å komme inn når Fuzo spilte til dans med 18-års aldersgrense. Jentene på 15-16 i klassen slapp såklart forbi vaktene og svingte seg med sjarmørgutta med førerkort og "koteletter" på kjakene. Forbanna uflaks - for mye himert og spy på skjorta var den logiske utgangen på slike aftener. "Alle" kjente, eller påstod å kjenne noen som spilte i Fuzo. Om ikke annet var gjerne storesøstra til klassekameraten dama til gitaristen. Helt sikkert. Fuzo var altså Brumunddals eliteband innen et ellers fattig popmiljø der Ole Ellefsæther sammenligningsvis var den lokale Elvis. Da følger det at Fuzo var brumunddalens Beatles.

En rekke folk har vært innom Fuzo i årenes løp. Disse er listet opp i platas teksthefte, og her er mange brumunddølske etternavn å gjenkjenne: Helset, Engebakken, Bekkevold (to blad Bekkevold, blant annet den landskjente Hilde), Toverud osv. Mang en lokal håpefull drømte om å bli god nok på trommer eller gitar slik at de kanskje kunne få spillejobb i Fuzo neste gang noe ble ledig. Utstyret ble kjøpt på avbetaling for surt oppsparte lommepenger hos Ringsaker Musikk, en brødredrevet plate- og instrumentsjappe "downtown". Spesialitet: Danseband og puddelheavy. Men hos Fuzo var nåløyet lite og smalt, og CDen dokumenterer Fuzos profesjonelle nivå som underholdningsorkester. Alt er høyst proft og på en base av bred appell. Melodisk som musikalsk.

Dette er dansebandpop med lette countryrock-overtoner, en musikkform med voldsomt drag i de brede lag av befolkningen. Musikk som går rett i dansefoten og som fungerer som sosialt bindemiddel på dansetilstelninger, brylluper og fest på lokalet. Rytmeboks, gitar, effektiv koring og fengende låter: Musikkgleden i bandet er ikke vanskelig å registrere, og disse folka har skjønt noe de kaffe-latte drikkende urbansofistikerte blemmene har glemt når de syter og gnåler over at ingen vil kjøpe platene deres: Fuzo, bygdas konger, spiller musikk for sjelen. Dette er uforfalsket følelse, intuisjon, glede og moro. Ta tak i den du elsker og sving deg på golvet. Eller trykk'a litt nærmere når klinedansen kommer. Rusle deg en tur ut på trappa sånn rundt klokka midnatt i forsommerkvelden og snus inn lukta av lauvsprett og susen fra storgrana mens Fuzo spiller i bakgrunnen og festlokalet er en bevegelig masse av forventning og noen for mye innabords. It beats Dattera Til Hagen anytime.

Alt materialet her, med unntak av Sin Egen Sang, er coverlåter (for eksempel av Bread, Poco, Little River Band) men det sier ingenting om Fuzos ambisjonsnivå. Disse kara behøver ikke være selvhøytidelige singer/songwriters for å produsere kvalitet. Det eneste jeg synes skjærer i øret på plata er de Ronnie Le Tekrø-inspirerte gitarutskeielsene innimellom (eller er det Le Tekrø sjøl - han blir takket på omslaget). Dette er jo en smaksak, og vi kan ikke alle like puddelheavyens virkemidler, selv ikke i en så fengende sammenheng som Fuzo på denne plata. Bandet har utviklet seg noe voldsomt siden jeg selv hørte dem rundt 1980. De har vært lydhøre for utviklingen i populærmusikken i årene mellom, og plukket opp stilskiftene som har gjort seg gjeldende - et absolutt krav til overlevelse for et band som hovedsaklig spiller til dans på bygdene.

Denne anmelder liker Fuzo av i dag, og kan bare beklage at CDen toner ut etter bare 35 minutter. Coveret som forestiller et heilamerikansk landskap, røper litt om musikkens geografiske opphav, men sier mer om dens universalitet. Fjellet i forgrunnen er i hvert fall ikke Høstbjøråsen, og Fuzo er et band som fortjener et langt større publikum. Lytter du, Tylden?

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Firewater - The Man on the Burning Tightrope

(Jetset)

Ensemblet Firewater er eit merkelig og sært bekjentskap.

Flere:

Supersilent - Supersilent 7
Espers - Espers II