cover

Home Speaks To The Wandering

Dead Cat Bounce

CD (2004) - Innova Records

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Bigband / Bebop / Eksperimentell

Spor:
Hiram Hinckler's Shrunken Heads
SOS Ankara
Hepcat Revival
Myopia Hunt Club
Hear My Flow
Cats: Is It Fish or Finite?
Dis You, Dear
Angelic & Podlike
I Once Was Vaccinated With a Phonograph Needle
Department of Homeland Strategery

Referanser:
Charles Mingus
Dizzy Gillespie
Duke Ellington
Art Ensemble of Chicago
Anthony Braxton
Muhal Richard Abrams

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Oppegående katter!

Bostons Dead Cat Bounces er ute med sin tredje langspiller. Plukker uhemmet i storbandjazz fra 50- og 60-tallets USA.

Bostons ubeseirede troféband Dead Cat Bounce er for første gang ute med en langspiller på eget selskap. Bandet har erobret Boston og store deler av USA med sine fengende up tempo storbandjazz med en svært uvanlig og interessant besetning bestående av fire saksofoner, bass og trommer. Med den nye skiven Home Speaks to the Wandering har også Europa fått øyene opp for denne oversette, men ferske, sekskantede comboen.

De tre utgivelsene til bandet, Lucky by Association (1998), Legends of the Nar (2001) og Home Speaks to the Wandering har svært mye til felles. Alle platene beveger seg i et musikalsk landskap som er sterkt inspirert av storbandmusikk fra 60-tallet, der sjefene innenfor stilen var artister som Charles Mingus, Dizzy Gillespie og Duke Ellington. De har også hentet inspirasjon fra de mer eksperimentelle storbandene fra samme epoke, gjennom The Art Ensemble of Chicago, Anthony Braxton og Muhal Richard Abrams. Musikken er så inspirert av alle disse musikerne at jeg til tider tolker det som rene hyllesten til epoken, artistene og den kunstneriske sjelen som levde så sterkt da.

Da, som på Home Speaks to the Wandering, var filosofien å gjøre dansemusikk fra jazzscenen på 50-tallet mer eksperimentell og aggressiv. Dette er gjenomført svært bra på denne platen. Jazzswingen utfordrer deg, men ber deg samtidig slappe av.

Disse innspillingene har uten tvil fått dette preget på grunn av bandets kreative leder Matt Steckler. Han har komponert og arrangert alle låtene som er gitt ut under Dead Cat Bounces navn. Han har et sterkt grep på bandet, og her er det ikke til å legge skjul på at han er en lidenskapelig globetrotter som vandrer rundt i jazzhistoriens storhetsdager og forsyner seg av delikatessene som er lagt til rette. Han bidrar ikke med mye nytt, men gjennomfører med stil, eleganse og en liten dose ydmykhet.

Åpningssporet, Hiram Henkler's Shrunken Heads, er den låten som bærer den nevnte storbandstilen sterkest. Her blåses det for fulle lunger fra diverse saksofontyper i et særdeles høyt tempo, og det kreves full oppmerksomhet. Selv om låten er en hjørnestein i dette verket, bærer den et preg av hastverk som tidvis får et dårlig utfall i et så høyt tempo. Det er som om de har kastet seg ut i noe de ikke helt evner å gjennomføre ennå.
Sos Ankara er en invitasjon til et forrykende og komplisert bass-soloshow, der bassist Arie Werbrouck er artist for egen scene.

Hepcat Revival er en New Orleans gladjazz-type låt som setter deg i gledelig feststemning et sted i sørstatene på 30-tallet, der musikken skulle hjelpe folk å glemme økonomisk depresjon og alkoholforbud. Siden vi ikke har noen av disse byrdene sitter vi bare igjen med gladjazz, og det er det denne låten er. En sang man blir i godt humør av. Skulle en trekke ut andre merkverdige spor er Hear My Flow et godt eksempel. En herlig låt med drivende temposkifter og et fengende blåseorkester som fronter kvalitet, groove og en fortreffelig forståelse for hvordan man lager en kul jazzlåt.

Plata holder et robust og engasjert nivå jevnt over. En kritikkverdig del kan være en stadig gjenbruk, og således overbruk av det som i utgangspunktet er kult med låtene. Det kan utstråle en litt musikalsk ekstravagant holdning. Her er det tidvis for mye av det gode og det aller beste. Dette får noen ganger mer eller mindre uheldige utfall som trekker ned en del av låtene. Vel å merke kan dette stråle ut både som positive og negative følelser, alt etter smak og behag.

Dead Cat Bounce har ikke gitt ut en ekstraordinær plate, men det er en smakfull og elegant utgivelse som er et fint bidrag til en jazzepoke som har strevet med et variert kvalitetsnivå de siste årene. Dette er også et etterlengtet pust i en glemt genre som strever litt med kommersiell anerkjennelse. Ikke at Home Speaks to the Wandering har en kommersiell sound, slik som for eksempel Robbie Williams' storbandsekstravagansa fra noen år tilbake, men oppi alt det kompliserte er det faktisk enkelt og trivelig å høre på platen. Selv om platen på ingen måte er original er dette en spennende og kompromissløs rundtur i jazzens glans og ære.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Flying Lotus - Cosmogramma

(Warp)

Med Cosmogramma befester Flying Lotus sin posisjon som en av de mest kreative og lekne artistene i dag.

Flere:

PJ Harvey - Let England Shake
Flunk - For Sleepyheads Only