cover

Praying Winter

Dipsomaniacs

CD (2003) - Big Dipper / Sonet

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Psykedelia / Indiepop / Retropop

Spor:
Dear Mrs. Widdercombe
How to Fall
Feel the Travel
Don't Think You're Safe
No. 2 Ventricle Road
Praying Winter
Beyond Repair
Read My Mind (and Tell Me)
Someday Soon
One Good Try
She Weights Her Time
Caught By This Feeling
Dead Men Free
Songbird (Without You Knowing)

Referanser:
Photon Band
Neutral Milk Hotel
Guided By Voices
The Beatles

Vis flere data

Se også:
Stethoscophic Notion - Dipsomaniacs (2001)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Holms femte popsymfoni

Kjære Gud, la dette bandet endelig få den oppmerksomheten de fortjener.

I coveret til Dipsomaniacs' debutplate Bumble-Bee Eyes fra 1997 er det et bilde av vokalist og låtskriver Øyvind Holm som nærmest bader i foreldrenes LP-plater – selvfølgelig iført tidsriktige høreklokker. På bildet var Øyvind 5-6 år gammel, og nå over 25 år senere har det blitt mer og mer symbolsk. For det har etter fire sterke psychpop-album skrevet av den 34-årige ungdomsskolelæreren fra drabantbyen Tiller like utenfor Trondheim blitt bevist at Holm er en musikkbegavelse av de sjeldne her i landet. Nå er Holm og hans band ute med sin femte plate Praying Winter.

På Dipsomaniacs' tre første album kunne Øyvind Holm trygt, uten å ha blitt beskyldt for nykker, kalt bandet sitt Øyvind Holm Experience eller noe i den duren. Det som har blitt noe av bandets styrke fra den forrige platen i 2001 og til denne nye er at bandfølelsen er styrket. Holm spiller ikke lenger et stort flertall av instrumentene selv, for så å overlate ett hver til de tre andre. Meget skoleflinke Thomas Henriksen er viktig med sin musikalske trygghet i tillegg til at han også bidrar på produsent- og låtskriversiden. Det finnes knapt bedre trommeslagere enn Arve Guldbrandsen i Norge, og Robert Skjærvik er akkurat den bassisten dette bandet trenger. Alt dette blir bekreftet når bandet spiller live. Det gadd alt for få å oppleve på Quart-festivalen i 2000, men jeg drømmer om at for eksempel et kvalitetsbevisst og musikkinteressert Øya-publikum får oppleve et imponerende samspilt band til sommeren. Når et merittert Trondheim Symfoniorkester med fire strykere i tillegg bidrar, sammen med det samkjørte bandet, blir resultatet et varmere og finere Dipsomanics-album enn før.

Det som også skiller Dipsomaniacs' femte virkelige album (den forrige The Tremolo of Her Mind... The Strings of Her Soul var ifølge deres hjemmeside "et freak-out jam-album" - og dermed for et sideprosjekt å regne) musikalsk og lydmessig fra sine forgjengere er at de psykedeliske elementene er tonet noe ned. Psykedelia som kom til sin virkelige rett på blant annet The Water Choir's Drowning fra den fantastiske Braid of Knees, som ble spilt litt på radio sommeren 1999, og som stadig er en av låtene med populært klippekort på konserter. Den største bonusen som kommer ut av dette (les: nedtoningen) er at plata inneholder flere enkeltstående perler enn før. Og da spesielt de mer rolige. De låtene man koser seg med om vinteren. Don't Think You're Safe er en låt som kunne vært skrevet av en stormforelsket John Lennon, tittelsporet har et så korrekt og beskrivende navn at man blir helt nummen, og innslaget av kvinnevokal og arrangeringen på Caught By This Feeling fører kanskje tankene tilbake til en frisk Syd Barrett. Og selv om jeg her nevner låter som har referanser til slutten av sekstitallet viser de samme låtene, og også andre, at bandet har blitt mer indiepop i det siste, og ikke så opphengt i å gjenskape fordums magi. For Øyvind Holm kjenner både sin historie og sin samtid. Art DiFuria fra det undervurderte amerikanske bandet Photon Band bidrar som sist som låtskriver på en av låtene, og Dipsomaniacs har mange fellestrekk med Elephant Six-kollektivet i samme land. De er nærmest Apples In Stereo-catchy på låter som Someday Soon og forhåndssingelen Read My Mind (And Tell Me).

Min kollega Jan Olav Glette mente etter deres forrige popplate som kom for 2 år siden at Dipsomaniacs kanskje er et av Norges fem beste band av i dag. Jeg er tilbøyelig til å innskrenke den topp-listen til 2-3 der et visst annet Trondheimsband innehar en av de andre plassene. Og det bandets trommeslager Håkon Gebhardt spiller banjo på No. 2 Ventricle Road på denne plata.

Selv om Praying Winter ikke er deres aller beste plate - til det er 14 låter ett par for mye denne gangen, sjekk for all del ut nevnte Braid of Knees - vil det være en ny liten skandale om ikke Dipsomaniacs blir nevnt under neste års Spellemannspris, eller i det minste under Alarm-prisen i Bergen i februar. Jeg føler meg kanskje litt tryggere på nettopp det enn før. For første gang gir Dipsomaniacs ut en plate på en større norsk label, nemlig Big Dipper, som har blitt en viktig brikke i Oslos musikkflora. Og en 2. plass på dette bandets imponerende diskografi bør være mer enn nok til å få velfortjent oppmerksomhet.

Du har kanskje tydet at jeg er stor fan av dette bandet. Men jeg må også innrømme at det ikke alltid har vært slik. Det tok faktisk et par år med sporadisk platelytting og konsertgåing før jeg følte at jeg knakk koden. Det er ikke lett å skulle gi deg en snarvei til denne lykken, men er du så heldig å komme dit på egenhånd en gang, vil du være fortapt og forelsket. Ikke som på ungdomsskolen når det gikk over med en gang, men mer en følelse som ligner på kjærligheten til mor og far, som du alltid vet er der, uten nødvendighet av bekreftelse. For er det noe som er Dipsomaniacs' største problem i forhold til det å oppleve et lite gjennombrudd (sammen med pressens uforståelige og irriterende ignorering), er det at de krever litt av lytteren. Men det er da også et stort kvalitetstegn. Kjære Gud.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Andrew Bird - Noble Beast

(Bella Union)

Så fabelaktig kan popmusikk vere. Om ein slepp til ein Bird med riktige idear, fager røyst og nystemt fiolin.

Flere:

St. Vincent - Actor
New Order - Waiting For The Sirens' Call