cover

It's Not How Far You Fall, It's The Way You Land

Soulsavers

CD (2007) - V2 / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Gospel / Soul / Elektronika / Country / Trip hop

Spor:
Revival
Ghosts of You & Me
Paper Money
Ask the Dust
Spiritual
Kingdoms of Rain
Through My Sails
Arizona Bay
Jesus of Nothing
No Expectations

Referanser:
Nick Cave and the Bad Seeds
Massive Attack
Johnny Cash
Jim White
Screaming Trees

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Sjelfulle hymner

Engelsk produsentduo ser over dammen, og finner Mark Lanegan, Will Oldham og gospel, bønner, synd, tro og tvil.

Duoen Soulsavers fra Stoke, England er vel ikke det mest beskrevne blad i musikkhistorien, men de har da tidligere figurert i diverse produksjons/remiks-sammenhenger for blant andre Doves, Starsailor og Beastie Boys.

På sitt andre album har de med seg en del gode hjelpere, mest fremtredende er Mark Lanegans gravkammerstemme på hele åtte av sporene, og som bidrar sterkest til å forme uttrykket. I tillegg møter vi blant andre PW Long (fra de nå oppløste bluesrockerne Mule), Jimi Goodwin (Doves) og Will Oldham i mindre roller. Sistnevnte figurerer i duett med Lanegan på Neil Youngs Through My Sails. Den er en av tre flotte coverlåter: Spains Spiritual (den som går slik: "Jesus, I don't wanna die alone...") og Rolling Stones' No Expectations blir også behandlet vel, begge kler det langsomme og tungsinnede preget som dominerer her. Det er vel også mulig å regne nyinnspillingen av Lanegans egen Kingdom of Rain (fra hans strålende soloskive Whisky for the Holy Ghost) i denne rekken.

Covervalgene er et greit utgangspunkt for hele platens ståsted, som dermed befinner seg et godt stykke unna Stoke og England. Soulsavers tar et godt grep om en del amerikanske musikkformer, både blues, country og gospel er elementer som spiller en viktig rolle på It's Not How Far You Fall, It's the Way You Land. Den gjennomgående mørke kuløren og amerikanske mytologien avtegnes allerede på omslaget, med et sitat fra Bukowskis Factotum og en forside belagt med klare tegn på hvordan vi skal lande: pistol, terning, Jesusfigur, pengesedler.

I tillegg til de mer ordinært anlagte vokalkuttene legger Soulsavers selv på tre mer stemningsfulle instrumentalkutt. Arizona Bay (kanskje en hyllest til Bill Hicks? La oss tro det.) er en varm ørkenferd med filmatisk slep, mens Ask the Dust vender blikket tilbake til England og band som Portishead og Massive Attack. All denne viraken kunne gjort platen som helhet til et rotete puslespill av gjester, coverlåter og stilarter - men jeg synes det funker. Tonen er helhetlig gjennom det hele, det henger sammen på et vis. Fra platens beste låt, gospelåpningen Revival, til indisk-fargede Jesus of Nothing, mer downtempo beats og de nevnte coverlåtene er dette et troverdig dykk inn i amerikansk mytomania - og da særlig ned i det troende og tvilende sør. Vi serveres en perlerekke med låter her, selv om Soulsavers med følge i første rekke utnytter sitt fulle potensial med sugende Revival.

It's Not How Far You Fall, It's the Way You Land gir oss mørk, tidvis plaget musikk. Men det er gjerne i denslags kroker man finner både mest varme og lys, blant de frafalne og fortapte sjeler. Eller som Bukowski sier det: "The darkness of the room was like sunlight to me".

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Tord Gustavsen Trio - Being There

(ECM)

Tord Gustavsen Trio bevarer det enkle og vakre, samtidig som nye dimensjoner bringes inn i samspillet.

Flere:

Neurosis & Jarboe - Neurosis & Jarboe
Supersilent - Supersilent 7