cover

US

AMP

CD (2004) - Very Friendly / Dotshop.se

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Krautrock / Støy

Spor:
Opening
Get Here
Implosion
Yousay
Lopsided
Think Don't Think
Level Devil
Will You, I'm Lost
Endgame
Iconisis

Referanser:
Flying Saucer Attack
Spiritualized
Stereolab
Sonic Youth
Stars of the Lid

Vis flere data

Se også:
All of Yesterday Tomorrow - AMP (2007)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


US and Them

Crank up yer amp! Det er nok en gang tid for støyende krautrockderivater fra britiske Richard Walker og Karine Charff.

Amp, personifisert gjennom Richard "Amp" Walker og Karine Charff, har en historie som strekker seg omtrent 10 år bakover i tid. Den gangen fikk de tidlig en god dytt fremover av en fornyet interesse for krautrock blant britiske musikkskribenter og hadde kontrakt både med Kranky og Darla. Tidlige album som Astralmoonbeamprojections og Perception (utgitt på Darlas innflytelsesrike Bliss Out-serie) bestod av uendelig lange atmosfæriske skildringer preget av Richard Amps fjerntliggende støygitarskylag og Karine Charffs ordløse plastikkdukke-aktige sang. Stenorette (1998) utviklet seg i en mer konsis, rytmisk og hendelsesrik retning og står for meg igjen som Amps mest vellykkede album.

Seinere fulgte et par år med liten aktivitet, men i 2003 leverte de sitt første studioalbum på fire år (L'Amour Invisible).
Denne gangen har Amp blitt forsterket med Donald Ross Skinner (gitar, har spilt med Julian Cope og Kiosk), Ray Dickaty (sax, ex-Spiritualized) og Marc Challans (trommeprogrammering, bass, involvert i nokså ukjente Fraud).

US starter ikke overraskende med et ekte støyrockmantra på Opening - et rytmisk mønster går ustoppelig mens diffuse gitarer og ujordisk sang langsomt bygger på minimalistiske ornamenter i seks minutter. Noe mindre forutsigbart var det at tradisjonelt låtskrivingshåndverk preger mange av sporene på plata. Charff har denne gangen vært nødt til å lage tekster som sprenger enhver neanderthalers ordforråd (tekstene er altså lengre enn Kraftwerks!). Med bakgrunn i den tvetydige tittelen US er det ikke så uventet at en del av dem dreier seg om post-9/11 angst, aggresjon og paranoia, absorbert nylig under et lengre opphold i statene.

Get Here fungerer best med sitt klaustrofobiske post-punk revival høytrykk, Yousay kontrasterer dette effektivt og sjarmerende med en skisseaktig forenklet folktronica. Karine Charff får meg noen ganger til å tenke på både Nico og Yoko Ono, stemmebruken er på en måte livløs, kald og nonsjalant, men samtidig forbausende ekspressiv.
Problemet med denne plata, slik jeg ser det, er at støygitarene, nesten alltid et sentralt element, sitter fast i en musikalsk hengemyr fra 1990-tallet. Den konseptuelle minimalismen som preger noen av de lengre sporene blir tydelig påtrengende i den grad at det nesten blir irriterende.

Likte du Flying Saucer Attack i storhetstiden vil du elske US, men dette materialet har noe svekket aktualitetsstatus i 2005. Amp strever med å finne sitt oppdaterte artistiske uttrykk, men er mange ganger like i nærheten av å finne det.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo