cover

The Roads Outgrown

The Frames

CD (2003) - Overcoat Recordings / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Akustisk / Folk / Indiepop

Spor:
Lay Me Down
Headlong
Rise
God Bless Mom
New Partner
Tomorrows Too Long
Listen Girl
Sickbeds
Fitzcarraldo (live)

Referanser:
Damien Rice
Will Oldham
Tindersticks
The Waterboys
Tom McRae

Vis flere data

Se også:
Burn the Maps - The Frames (2005)
The Cost - The Frames (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Buskvekster fra arkivet

Folkbasert pop fra dette irske bandet. Vel verd å oppdage også her hjemme.

På The Frames' egen hjemmeside regnes The Roads Outgrown som en EP. Det synes jeg er i overkant beskjedent, da den 9-spor/38 minutter lange platen bør holde til å kvalifisere til fullengdestatus. The Roads Outgrown er en samling b-sider, splitsingler, rariteter og livespor fra dette irske bandet som nå har en anselig mengde utgivelser bak seg. De har skrapet sammen ymse stoff; en liveversjon av Fitzcarraldo (som ganske riktig er inspirert av Werner Herzogs film av samme navn), en cover av Will Oldhams New Partner, et livespor fra Tsjekkia og annen drivved. Det er likevel ikke mye av materialet her som tilsier annenrangs sortering. Opptakene er hentet fra Irland, USA, Frankrike og Tsjekkia, men låtene er av jevnt høy kvalitet og henger fornuftig sammen. For en som ikke kjenner bandet altfor godt - og undertegnede må innrømme å være en av dem - er dette også en plate som vel kan egne seg som et førstegangs besøk. Det bør ikke bli det siste.

Storparten av låtmaterialet kan regnes som ganske neddempet vise/folk med klare røtter i den irske folkemusikken, som på Lay Me Down, Headlong og den sobre versjonen av New Partner. Likheten med Oldham er bevart, men originalen var noe mer rufset i kantene (forøvrig hentet fra mesterlige Viva Last Blues, 1995), og i all sin enkelhet står den her i full blomst. Det er et sprang fra New Partner til den forrykende ti-minutter lange Fitzcarraldo. Felen er et naturlig instrument å ta i bruk for dette folkrock-bandet, og brukes her både forsiktig i duvende melodier og mer fandenivoldsk riving som på Fitzcarraldo. Og slik er The Frames, vemodige folklåter og øldryppende barviser om hverandre viser at de med rette hører til i Dublin, brun som en pub og grønn som eng som musikken deres er.

The Roads Outgrown åpner altså i meget behagelig ganglag med Lay Me Down og Headlong, men etterhvert kommer det også frem andre sider ved Glen Hansard & co. På Rise hører vi en enslig Hansard hamre løs på gitaren i det som er en mer spartansk og hard låt. Den åpner som noe storslagent av Mike Scott, men hardner til etterhvert. Lydtekniker på denne er Steve Albini i Chicago, byen hvor alle de fem første sporene er innspilt. En tøffere stilretning kan høres på God Bless Mom, en nervøs vibrasjon med forstyrret dissonante partier, og Sickbeds som mest av alt minner om en blanding av Sparklehorse og Telstar Ponies.

I skyggen av mer etablerte yndlinger som David Gray og Damien Rice har Glen Hansard og The Frames eksistert i snart 15 år. The Frames er relativt store i Irland etter det jeg har skjønt, og denne platen viser at de på ingen måte har gjort seg fortjent til et stille bortgjemt liv i undergrunnen i resten av verden. For når lange og sugende Fitzcarraldo toner ut så sitter vi kanskje ikke like storøyde tilbake som etter Fairport Conventions A Sailor's Life, men sannelige er det kraftfullt liv her også.

The Frames er ikke det største bandet som finnes, men et slik trivelig bekjentskap man ikke angrer på at man har stiftet. Og når Glen Hansard avslutningsvis sier at "this is the best life a man could ever want" er det ingen grunn til å tvile på det, en holdning denne samleren er et hørbart bevis på.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Frank Sinatra - The Christmas Collection

(Reprise)

Vår anmelder mener at dette er ribbe og kalkun for en Sinatrabeundrer.

Flere:

Kollwitz - Like Iron I Rust
Jonas Kullhammar Quartet - Plays Loud For The People