cover

Pappa, ikke gå så fort...

Axel Hellstenius

CD (2008) - Grappa / Grappa / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Vise / Voksenpop

Spor:
Pappa, ikke gå så fort
Klare alt
Den gamle hagen
Perfekt maskin
Ta igjen
Magiske hender
Svært sjalu
Het
Gammel nok
I deg
Siste stolpe

Referanser:
Jan Eggum
Ole Paus
Gaute Ormåsen

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Samlivsproblemer og ryggproblemer

Melodiene er helt ordinære og uspektakulære, men det er de skjærende arrangementene som virkelig trekker inntrykket ned.

Noen ganger legger talentfulle mennesker et råttent egg. Axel Hellstenius er dramatiker og filmmanusforfatter, med blant annet Elling på merittlista. Han har lenge "drømt om å debutere på plate med personlige sanger", heter det i presseskrivet. Broren - og samtidskomponisten (som det heter - hvem er da "fortidskomponistene", Grieg- og Sæverud-epigonene?) Henrik Hellstenius har satt "enkle" melodier (også sitert fra presseskrivet) til tekstene.

For å få det unnagjort: Melodiene er helt ordinære og uspektakulære, men det er de skjærende arrangementene som virkelig trekker inntrykket ned. Soundet er 80-talls overprodusert synthpop bare die-hard nostalgikere født rundt 1970 kan gå ned i spagaten for. Vel, hver sin smak.

Presseskrivet igjen: "CDen er beregnet på folk som har hatt eller kommer til å få samlivsproblemer." Dessuten: "...som har eller planlegger å skaffe seg barn." Barn er noe man "skaffer" seg? Her er flere målgrupper i kikkerten: "Syklister og/eller folk med ryggproblemer." Dette er mye på en gang, og det er her det nevnte "personlige" kommer inn i bildet. Det hefter noe pinlig selvutleverende ved sangene, noe sytende og selvmedlidende som ikke vedkommer lytteren. Her er ikke, med et par unntak, livserfaring brukt som grobunn for allmenngyldig diktning. Det virker tvert imot privat, avslørende og monomant. For lite holdes tilbake, alt blir konkret. Fortellerstemmen minner om en stream of consciousness-monolog fra en hovedperson i en Knut Faldbakken-roman fra 80-åra.

Pappa, Ikke Gå Så Fort handler om hvordan ambisiøse foreldre stresser opp unga sine. Ta hensyn til barna! er Hellstenius' budskap. Det er vanskelig å være uenig med ham i dette. Hvor mange får barn i dag - for barnas skyld? Unger er i stor grad blitt et selvrealiseringsprosjekt, noe å speile seg i for nordmenn som har alt. I Den Gamle Hagen blir Hellstenius' utsikt ruinert av et nybygget boligkompleks. Noe å tenke på for oss som bor i blokk i indre by. Låte inneholder fyndige enderim som palass-dass.

I Perfekt Maskin handler det om sykkel og syklingens velsignelser. Budskapet her er både fornuftig og miljøvennlig, men når Axel Hellstenius etterlyser mer "sykkelanarki", må vi si stopp. Det er nok sykkelanarkister som tar seg til rette på fortauene og fliser gjennom lyskryssene på rødt allerede. Ufordragelige er de også, middelaldrende flintskaller med wraparound-briller og trestjerners midtlivskrise i full utfoldelse. Sykkelanarkisme er for streite strebere, nyskilte 45-åringer og børsmeglere med "mest sakspapirer på nattbordet."

Samlivsproblemer tårner seg opp i Ta Igjen, en tekst bygd over en tungrodd ovnsmetafor med en del pinlige tekstlinjer. Nuff said. Sjalusi går igjen i flere av låtene, men formulert som om det var en pubertetsstemme som fortalte. Beklager, Hellstenius, dette må bare sies. En klok betraktning: Fortellerstemmen oppsummerer samlivsfadesen med at "vi levde på ungdoms vis". Yes, det er akkurat det folk driver med i dag, holder krampaktig fast i tenåringslivsstilen langt opp i trettiåra. Alt er kaffe latte, party og trend. Se de norske filmene Buddy, Hawaii, Oslo og Lønsj for å fylle ut bildet av vår "urbane" samtid.

I sangen Magiske Hender er fokus satt på ryggproblemer. Min diagnose, ut fra de hintene teksten gir, tyder på en skiveutglidning i korsryggen. Jeg anbefaler å gå lange turer i ujevnt terreng, ligge med beina høyere enn hodet, samt unngå å knaske smertestillende. Fysioterapeut kan også være tingen.

Svært Sjalu og Gammel Nok er de to beste, og best realiserte sporene på Pappa, Ikke Gå Så Fort. I førstnevnte faller de musikalske og lyriske elementene godt sammen, ikke engang synthene klarer å ruinere inntrykket. Hellstenius synger med tre forskjellige stemmer i samme sang, litt Ole Paus, litt seg selv, litt lys overstemme à la Gaute Ormåsen. Effekten er uvanlig og kuriøs. Gammel Nok er platas absolutt beste kutt, en personlig beretning om foreldre. Dette lille diktet, finstemt musikksatt, veier opp for mye av det mindre vellykkede på plata, og tåler å bli en radiotraver. Dette er nettopp et eksempel på den type populærmusikk godt voksne (som det heter) mennesker etterlyser i ørkenen av "dunkepop" i radio. Hederlig omtale også til Het, et etterstavelsesdikt som på finurlig vis beretter den evige soga om kjærlighetens sure strev.

Jeg gir fem poeng til Gammel Nok, fire til Het og tre til Svær Sjalu. Resten får to. Dette skulle bli en treer, sånn omlag.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Cato Salsa Experience - The Fruit Is Still Fresh

(Garralda Records)

Cato Salsa og Co. girer opp et hakk fra debuten. Forvent et rush av blod til hodet.

Flere:

Madder Mortem - Desiderata
Aphex Twin - 26 Mixes For Cash