cover

Squeezeboxing

J.T. Lauritsen & The Buckshot Hunters

CD (2007) - Hunter / MBO

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Americana / Soul / Bluesrock / Zydeco

Spor:
The Bug
Bald Headed Woman Part II
Help Me Through the Day
That's How I Got to Memphis
What Am I Living For
Time 4 Bed
Why I Feel So Blue
20 Singapore-time
True Love
I Just Love You Like I Said Part II
Tell What's the Reason
It's Over

Referanser:
John Hiatt
The Subdudes
Bonnie Raitt
John Mooney
Little Feat

Vis flere data

Se også:
Make a Better World - J.T. Lauritsen & The Buckshot Hunters (2001)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Kanskje for proft?

JT har dratt på en musikalsk reise til USA, og resultatet høres proft ut. Men så var det dette med at god musikk skal vekke følelser.

Squeezeboxing er JT Lauritsens femte utgivelse, og han kan derfor nå med rette kalles en veteran innen norsk blues. På sin siste utgivelse dro han til østkysten i USA for å spille inn plate, derav innslaget av en del gjestemusikere på plata. Det høres egentlig ikke ut som miljøforandringen har utgjort den helt store forskjellen, for Squeezeboxing plasserer seg trygt i rekken av Lauritsens tidligere utgivelser når det gjelder sound og stil.

Og hva slags stil dreier det seg om, da? Å kalle det blues blir egentlig helt feil, for Lauritsen maler med mye bredere pensel enn som så. Det er mer nærliggende å tenke på band som baker sammen flere typer amerikansk roots-musikk, som Little Feat, Doug Sahm og Allman Brothers. Problemet er kanskje at det ikke høres like autentisk ut som de nevnte bandene, og at det tenderer mot å bli for glætt enkelte steder, rett og slett. Men la oss ikke komme helt feil av sted, for dette er på ingen måte en dårlig utgivelse.

At bandet behersker sin amerikanske musikkhistorie, er det ingen tvil om. Åpningssporet bærer bud om en plate som kan bli likt av flere enn menigheten. Den svingende zydeco-rockeren The Bug er lett å like, og med dyktige Stina Stenerud på backing vokal høres det mer enn litt ut om dagens versjon av Little Feat. Det er medrivende og lystig og fremfor alt fremført av et band som høres profesjonelt ut til fingerspissene. Bald Headed Woman med sin humoristiske tekst og fine solo av Tørresen følger godt opp i et litt roligere tempo. Tempoet senkes ytterligere i Help Me Make It Through the Day. Det kan minne om Robert Cray, som ikke uten videre er skryt, men fint munnspill og følsom liring fra Tørrisen trekker opp.

That's How I Got to Memphis ble nylig gjort av Solomon Bruke, så her tar bandet virkelig en sjanse. De driter seg ikke ut, men har man hørt Burke gjøre den, strekker ikke stemmen til Lauritsen helt til. Han har en behagelig vokal, god diksjon og god engelskuttale, noe som trekker opp, men mangler vel litt dybde, hvert fall på denne type låter. Men modig er det. What Am I Living For er mer Little Feat, komplett med trekkspill, seig slide og Stina Stenerud på kor. Hun utmerker seg forresten som en prima sangerinne som jeg gjerne hører mer fra.

Referansene sitter løst når man lytter til Lauritsen og hans kumpaner. Og gudene skal vite at jeg er for folk som studerer musikkhistorien og lar seg inspirere av godlyd fra USA. Men det er noe tillært over det hele, føler jeg. For en ting er nitid studering og gjengivelse av dette, noe annet er å inkorporere det man har lyttet til for så å gjøre det til sitt eget. Det synes jeg ikke man lykkes med her. Det flyter av sted på en seng av god lyd, men det blir litt monotont. Jeg savner en solo som går fullstendig av skinnene, et par låter som bryter litt med det profesjonelle, tilbakelente soundet som bandet tilsynelatende tilstreber. Denne plata er som en gumbo-rett uten den nødvendige mengden krydder.

Jeg ser at mange aviser gir denne plata terningkast 4. Ofte er terningkast 4 til en bluesplate et typisk uttrykk for at anmelderen ikke har nok greie på sjangeren til å kunne vurdere om en bluesplate er god eller dårlig. Hvis du begynner å følge med på det, er det helt utrolig hvor mange bluesplater som belønnes med terningkast 4 i aviser. Men her synes jeg en 4'er er dekkende karakter. Squeezeboxing er nemlig helstøpt, profesjonell og lett å like ved første gjennomhøring. Men så lytter du en 3-4 ganger, og så skjer det ikke noe mer. Plata vokser ikke, og som sådan er den perfekt på vorspiel eller i bilen hvis du er i lag med folk som egentlig ikke liker blues. De vil sannsynligvis nikke anerkjennende og si at denne er fin musikk. Hadde bare all blues vært slik.

Og da er du som blueselsker i trøbbel.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Senjafestivalen 2014

Strålende konserter, fantastiske omgivelser, sol og føling i fjæra tre dager til ende. Tragedien kom noen uker senere.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

DRUMMER WANTED - NORGES TURN...
26.06.14 - 22:35

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo