cover

Live Licks

The Rolling Stones

2 x CD (2004) - Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Rock'n'Roll / Bluesrock / Stadionrock / Rhythm & blues

Spor:
Brown Sugar
Street Fighting Man
Paint It, Black
You Can't Always Get What You Want
Start Me Up
It's Only Rock'n'Roll
Angie
Honky Tonk Women
Happy
Gimme Shelter
(I Can't Get No) Satisfaction


Neighbours
Monkey man
Rocks Off
Can't you Hear Me Knocking
That's How Strong My Love Is
The Nearness Of You
Beast Of Burden
When The Whip Comes Down
Rock Me, Baby
You Don't Have To Mean It
Worried About You
Everybody Needs Somebody To Love

Vis flere data

Se også:
Exile on Main Street - The Rolling Stones (1972)
It's Only Rock 'n' Roll - The Rolling Stones (1974)
Forty Licks - The Rolling Stones (2002)
Martin Scorsese: Shine a Light - The Rolling Stones (2008)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Roll Over

Noen blir aldri skikkelig gamle, men det betyr ikke at de ikke blir eldre.

Trenger vi et nytt livealbum fra Stones? Trenger vi i det hele tatt nye stadionturneer og egotripper med Mick Jagger i front? Både band og fans er pinlig klar over at de siden Mick Taylor takket for seg har vært mer et fenomen og kjendissirkus enn et normalt band.

På sin siste verdensturné spilte de visstnok til sammen 2301 låter i 23 land. Bare i Europa var det 46 spillejobber foran et samlet publikum på over 1,6 millioner. Å slippe ei live eller samleskive med jevne mellomrom handler selvsagt både om å fore fansen og å melke den gamle kua for hva den kan tåle. Halvinspirerte gjennomkjøringer av gamle godbiter ligger ikke på toppen av min prioriteringsliste. Da drar jeg heller fram Exile On Main St. eller Let It Bleed.

Det som skiller Live Licks fra mange andre konsertopptak med bandet er innholdet på CD2. Her får man 12 låter som ikke vil være selvsagte i ethvert show. Mye av dette vil likevel være kjent for de som har god kjenskap til hva Richards, Jagger og Watts har drivi med de siste førti åra.

Den første ellevelåters hitparaden starter med Brown Sugar og Street Fighting Man. Helt greie valg for å få Stones-foten i gang i de tusen hjem, tenker jeg. Deretter gjør de et ganske vellykka forsøk på å friske opp Paint It, Black...uten at jeg er sikker på om den trenger det. Mick Jagger har tidligere også hatt en røff diksjon, men når han denne gangen skriker "I wanna see your penis, black" lurer jeg på om leppene har blitt litt for store og slappe for mannen.

Ellers får man servert OK versjoner av flere låter, men ingen av dem virker så spennende eller farlige som de antageligvis gjorde da de kom ut på sine opprinnelige album. Det er greit å høre på, men ingenting som får klippekort i min CD-spiller...eller så mange andres, antakelig. It's Only Rock'n'Roll, Gimme Shelter, Satisfaction og noen til er litt for daffe til at jeg blir revet med. Sheryl Crow gjør forøvrig en middels innsats på Honkey Tonk Women.

De fleste av låtene har sikkert de skikkelige fansa hørt et utall ganger live tidligere, så for dem ligger en eventuell grunn til å kjøpe dette i CD nummer 2. Man får blant annet 70-tallslåter som Rocks Off, Beast Of Burden og When The Whip Comes Down. De gjør også et lite utvalg coverlåter og andre låter fra det musikalske roteloftet.

Allerede fra førstelåta i andre omgang, Neighbours, låter det noe mer inspirert enn på den første CDen. Kanskje er det rett og slett morsommere å spille låter man ikke har svetta over hvert år siden 1965 eller 1970. Den samme følelsen av gnist og innlevelse bekreftes nemlig gjennom Monkey Man. Deretter svinger det brukbart utover i settet og gamlegutta er nesten i stand til å framkalle små glis og tilløp til rockefot. Den allerede fyldige Can't You Hear Me Knocking trekkes ut til omtrent 10 minutter uten at man trenger å kjede seg.

Keith Richards prøver seg på en tolkning av en gammel sviske kalt The Nearness Of You, som blir mer sjarmerende enn bra. B.B. King-låta Rock Me, Baby låter bare som gammelmanns bluesrock i mine ører. Avslutningsvis har de valgt Everybody Needs Somebody To Love av Solomon Burke. Den har aldri vært noen stor soulfavoritt hos meg, men kan sikkert fungere greit som en slags humørspreder. Her har de fått med seg Burke selv. Dessverre blir det litt lite av ham og litt mye mas fra Jagger.

For å være ærlig kan vel ikke engang de beste delene av Live Licks klassifiseres som virkelig gyldne øyeblikk. Alt i alt er nok dette en unødvendighet, både for bandet og platesamlinga di. Disse låtene bør anskaffes i andre og skarpere utgaver. The Rolling Stones er kanskje verdens største rock'n'rollband, men rå rock funker sjelden best fra så store scener som dette. Selv om noe av dette er spilt inn på litt mindre scener er mangelen på nærhet for ofte påtagelig. Likevel finnes det eksempler her på at det fortsatt går an å varme et Stones-hjerte i dette tiåret, sjøl om dette skjer i små doser.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

sign post
10.10.14 - 12:56

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: