cover

Camera

Incantation

CD (2003) - Cooking Vinyl / Sonet

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Klassisk

Stiler:
Filmmusikk / New Age / Easy Listening

Spor:
The Shipping News
Legends of the Fall
City of Joy
Field of Dreams
The Mission
Titanic - The Portrait
Young Guns
Willow
A Handful of Dust
The Devil's Own
The Mask of Zorro
Braveheart
The Land Before Time
The Piano
Titanic - Hymn to the Sea

Vis flere data

(1 / 7) (1 / 7) (1 / 7) (1 / 7) (1 / 7) (1 / 7) (1 / 7)


Panfløyte Horror

Et gjennomført unødvendig produkt, utført av dyktige musikere.

Tony Hinnigan ble født på slutten av 50-årene i Glasgow. Han traff Mike Taylor på begynnelsen av 70-tallet da de begge studerte musikk i London. Ved tilfeldigheter skulle de sammen lage musikk til en ballettoppsetning som skulle ha sør-amerikansk innflytelse. Dermed var det gjort; og begge ble hektet på panfløyter, fløyter generelt og alle former for akustiske instrumenter fra den sør-amerikanske regionen. Allerede i 1982 ga de ut sitt debutalbum On The Wing of a Condor under navnet Incantation. Senere fulgte flere album i samme gate. Ved siden av innledet Hinningan samarbeid med filmkomponisten Ennio Morricone, og han spilte blåseinstrumenter på Morricones musikk til The Mission i 1985. Senere har han i større grad arbeidet med filmkomponistene James Horner og Michael Nyman. I de senere år han vært sentral i Michael Nyman Band, der han spiller cello.

Det foreliggende albumet har 15 låter fra filmer Hinnigan har vært med på som musiker. Camera - Reflections of Film Music er ingen samleplate i tradisjonell forstand. Nei, Hinnigan har laget sine egne tolkninger av de forskjellige musikkstykkene, og la det være sagt med en gang; dette er fælt. Hvorfor? Hinnigan har svulstige synth-arrangementer på samtlige spor sammen med diverse fløyteinstrumenter, hvorav panfløyte er mest fremtredene. Han er såpass forelsket i dette instrumentet at han har det med på samtlige spor. Hvorfor panfløyte har fått et så dårlig rykte og egner seg best i tyske supermarkeder, eventuelt som heismusikk, vet jeg egentlig ikke (det kan da i hvert fall ikke bare skyldes disse sør-amerikanerne som står på Karl Johans gate hver sommer, men det har i alle tilfelle ødelagt enhver fastboende Oslo-borgers forhold til instrumentet). Her gjennomsyrer panfløyten samtlige låter, og det er definitivt ikke melodier som trenger mer sukkerspinn. Ta The Mission: hvordan er det mulig å komme på å gi denne musikken enda mer panfløyte enn den hadde da den kom? Og hvordan er det mulig å spille inn denne nå? Ingen har lyst til å høre den mer! Det er definitivt The Mission-låta som er det verste eksemplet på Camera, men jeg har ikke lyst til å høre Titanic-låta eller City of Joy i panfløyteversjon heller.

Jeg forsøkte å legge fordommene på hylla ved gjenhøret av musikken til den vanvittig undervurderte filmen Fields of Dreams, men jeg forstod ikke om det var forsøk på en panfløyte-tolkning eller et uttrykk for en musikalsk hyllest til filmen fra Hinnigan sin side. Samme kan det være, også den hørtes forbausende likt ut som alle de andre sporene på skiva.

Nei, Camera går inn i bunken av skiver som har til dels svært dyktige musikere som skusler sine evner bort på intetsigende, motstandsløs og ikke minst kjedelig musikk. Hvordan har det seg? Man studerer musikk, lærer seg et eller flere instrument, og blir dyktig på det også, men klarer ikke å videreformidle noe av verdi. Vedkommende burde skamme seg.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Mulatu Astatke & The Heliocentrics - Inspiration Information

(Strut)

Vellykket integrering mellom etiopisk jazzpionér og britiske fusjonister.

Flere:

Fjorden Baby! - Se Deg Rundt i Rommet
Them Crooked Vultures - Them Crooked Vultures