cover

Song of the Silent Land

Diverse artister

CD (2004) - Constellation / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell rock / Post-rock / Dub / Folk / Drone / Ambient / Kammerpop / Klezmer / Neo-klassisk

Spor:
The Sky Lay Still
Winter Hymn Winter Hymn Winter Hymn
Wool Fever Dub
(Re)View from the Ground
Toyte Goyes In Shineln
This Machine
Iron Bridge to Thunder Bay
String of Lights
Dreaming (...Again)
Slippage
Tres Tres "Avant"
Fair Warning
See My Film
Outro

Referanser:
Set Fire to Flames
Molasses
Quinimine
Below the Sea
Cerberus Shoal
Rachel's
Kammerflimmer Kollektief
Slint
Tim Hecker

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Hørbart fra lavmælt land

Solid samler fra post-rock eksporten Constellation, om enn ikke særlig representativ for flaggskipene.

Montreal-plateselskapet Constellation må vel nå finne seg i å være tilnærmet synonymt med begrepet post-rock. For selv om Chicago tidligere var hovedsetet for denne stilarten, har Canada, og da spesielt Montreal, vist seg å inneha utallige meget spennende eksperimentelle artister som beveger seg såpass langt utenom konvensjonelle radarer at de mer enn noe annet er å regne som, vel, alternativer til det alternative.

Og her snakker man ikke bare om instrumental episk avantrock signert flaggskip som Godspeed You Black Emperor! eller Do Make Say Think, i Constellations katalog finner man også mye mellom grumsete dub (Exhaust) og istykkerkuttede trip hop-droner (Re:).

Med en trang til ytterligere eksperimentering har Constellation i den senere tid også omfavnet flere genre og utvidet stallen med blant andre Black Ox Orkestars klezmer-punk og Polmo Polpos psykedelia-droner. Elizabeth Anka Vajagic, en annen av plateselskapets nyervervelser, og hennes døsige nattklubb-folk får da også æren av å åpne denne samleren. Det med en nedstrippet versjon av The Sky Lay Still fra hennes debut Stand With the Stillness of This Day, som på tross av en litt høy Lauren Bacall-faktor over stemmen hennes allikevel fungerer ørlite bedre enn albumversjonen.

Vajagics spor er i likhet med nesten alle de andre bidragene på Song of the Silent Land ikke tidligere utgitt eller publisert. Men for noen av sporene blir denne beskrivelsen i løseste laget. Hanged Ups remiksede View From the Ground skiller seg nemlig ikke nevneverdig fra originalen. Heller ikke Polmo Polpos Dreaming (...Again) tilfører mye nytt som et sammensatt verk av elementer fra innspillingen av Like Hearts Swelling.

Men uansett, størst forventninger har man nok til sporene fra plateselskapets mest profilerte artister. Og de innfrir selvsagt - vel, på en måte. A Silver Mt. Zion, som har vist seg eksepsjonelt interessante på sine seneste utgivelser, leverer her uten tvil sitt mest bråkete spor til dags dato, som bare med en repeterende basslinje som grunnpilar så vidt holder seg oppreist blant virvelvinder av skrikende gitarfeedback. Utvilsomt vellykket, men så langt fjernet fra deres minimalistiske kammerrock fra tidligere utgivelser at bandet ikke er til å kjenne igjen. Heller ikke Godspeed You Black Emperor! trår gamle stier; avslutningssporet Outro er en bittersøt finale hvor deres cello/fiolin-melankoli igjen dominerer, men denne gang blottet for patenterte støyutblåsninger og heller erstattet med noe så utypisk som snev av blåøyd optimisme og kompromissløs skjønnhet.

Song of the Silent Lands kvalitetsmessige høydepunkt er overraskende nok servert av Constellations mest lavmælte og konvensjonelle artister. Både Sofa og Sackville - begge befinner seg en plass mellom angulær rock og alternativ country - overbeviser med dystre sørstatsdroner. Også Le Fly Pan Ams treffende navngitte bidrag Tres Tres "Avant" peker seg ut som et høydepunkt med sin fengende improviserte musique concrète. Aller best er kanskje Frankie Sparos See My Film som tar sine lett orkestrale folkhymner til nye høyder. Men beklager, Frankie - din sangstemme kommer vel aldri til å bli sortert blant de mest overbevisende. Noe som man heller ikke kan kalle Exhaust/GYBE!-trommis Aidan Girt og hans Hanged Up remiks som dub-fokuserte 1-Speed Bike. Med en rimelig tåpelig monolog ("I don't really have the right to tell anyone what to do/But please people/Be careful/We don't want funerals/Because people like to party too much/Capiche?/Capiche?/Capiche?") blir resultatet omtrent like bra som hans tidligere utgitte sanger - fremdeles ganske så uengasjerende og tidvis pinlig, altså.

Song of the Silent Land føles faktisk mest av alt som ekstramateriale fra en DVD - noe Do Make Say Think understreker i størst grad med Winter Hymn Winter Hymn Winter Hymn, som er deres 2003 album Winter Hymn Country Hymn Secret Hymn mikset ned til 5 minutter. En artig kuriositet om ikke annet, men man får tross alt ikke mye utbytte av låten hvis man ikke har hørt selve plata. På samme måte er vel slettede scener fra en film man ikke har sett egentlig ganske så uinteressante.

Som en introduksjon til plateselskapet Constellation anbefales da heller samleren Music Until Now fra 2001 - litt billigere, men allikevel langt rikere på høydepunkter.

I god groove-ånd ramser jeg til slutt opp noen av Constellations utgivelser som fungerer som en introduksjon vel så godt som alskens samlealbum:

Do Make Say Think: Goodbye Enemy Airship the Landlord is Dead (Kanskje DMSTs mest fortreffelige øyeblikk: her forenes Slint og Tortoise på mesterlig måte.)

A Silver Mt. Zion: Born Into Trouble As the Sparks Fly Upward (Minimal neo-klassisk eskapisme, denne gang med noen flere lag av orkestral skjønnhet.)

Godspeed You Black Emperor!: Lift Your Skinny Fists Like Antennas to Heaven (Episk, cinematisk og monumentalt - men framfor alt hjerteskjærende vakkert.)

Hanged Up: Kicker In Tow (Improviserte og hypnotiske industrielle avant-rock droner fra en høyst eklektisk fiolin/tromme duo.)

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Funeral Diner - The Underdark

(Alone Records)

Med The Underdark har emosjonell hardcore fått sin Sgt Pepper!

Flere:

The National - Alligator
Deathprod - Deathprod