cover

Body Language

Kylie Minogue

CD (2003) - Parlophone / EMI Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Pop / R'n'B / Elektropop

Spor:
Slow
Still Standing
Secret (Take You Home)
Promises
Sweet Music
Red Blooded Woman
Chocolate
Obsession
I Feel For You
Someday
Loving Days
After Dark

Referanser:
Madonna
Prince
Jennifer Lopez
Beyoncé Knowles

Vis flere data

Se også:
Fever - Kylie Minogue (2001)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Søt musikk

Popprinsessen tar steget over dronningen og kroner verket med et gjennomprodusert album som sitter fra låt én.

Dette trodde jeg aldri jeg skulle skrive: Mitt navn er Tom-Erik Lønnerød og jeg liker den nye plata til Kylie Minogue (og jeg er ved mine fulle fem når dette noteres). Miss Kylie har ikke rokka min verden i nevneverdig grad tidligere, selv om jeg har shaka booty til Can't Get You Out Of My Head og shaka hodet til Locomotion, så det er med en viss forundring at Body Language har fenget meg.

At Kylie er i ferd med å overta poptronen fra Britney Spears og Madonna (dette skrives i en periode da nevnte artisters duett Me Against The Music ikke har maktet total-world-domination) er gode nyheter i min verden. Mens Britney Spears' sexy image er passé og Madonna fomler videre i en blanding av horemamma og intellektuell 40-something, står Kylie frem som en helhjertet underholder uten skjult agenda.

Neimen om Kylie prøver å dytte på oss noe som helst mellom linjene - Body Language er god gammeldags underholdning fra ende til annen. Lettprodusert, lettsolgt og lett fordøyelig for massene. Det er sex som skal selge innholdet, og Kylie fremstår som Brigitte Bardot-kopi på omslaget, og åler seg inn under huden på lytterne med førstesingel Slow. Produsentparet Sunnyroads (Emiliana Torrini og Dan Carey) introduseres som de første i en lang rekke låtskrivere og produsenter som har satt sitt stempel på utgivelsen. I denne første delen er det oppdatert 80-tallsuttrykk som dominerer, med retrotrommemaskiner og iskald elektronikk.

Hele utgivelsen domineres av fengende popmelodier som dras i ulike retninger av de mange produsentene. Baby Ash tar seg av Still Standing og fortsetter flørten med elektronikk og det tidlige 80-tallet. Referansene kretser rundt den spinkle låtoppbyggingen til Prince og hans Minneapolis-sound cirka 1982. Secret (Take You Home) tar uttrykket i retning av gatesmart r'n'b og en ny produsent introduseres i form av Rez - som til daglig jobber tett med Ms. Dynamite (som også bidrar som låtskriver her). Uttrykket er mørkere, mer sofistikert og tøffere enn jeg har hørt Miss Minogue noen gang tidligere.

Albumet er gjennomprodusert og skifter retning etter hvem som sitter bak spakene. På Promises dras gode gamle Curtis Mantronik frem fra 80-tallet og skrur låta langt opp på hitlistene. Med et udødelig refreng er dette den klareste landeplagen i utvalget. Drivet fortsetter med den besettende Sweet Music som på ny drar uttrykket i retning av amerikansk poppete r'n'b i en sidegate til Beyoncé Knowles og en lang rekke wannabes. Den påfølgende delen av utgivelsen fortsetter i r'n'b-sporet og byr på mindre stabile vokalprestasjoner fra Kylie. Dette er spesielt tydelig på Red Blooded Woman og Chocolate.

Greia med Kylie er at hun byr på substansløs pop som ikke gjør forsøk på å pakkes inn som noe mer enn det faktisk er: loff - mest luft og ingen motstand. Kylie leverer underholdende popkunst som ikke krever noe fra mottageren, og i den rette settingen fungerer dette perfekt. Lettsolgt er det også siden alle titlene høres ut som salgsvarer av ymse slag: After Dark (med ekstra smaksgranuler), Secret (Take You Home) (nå med polynam), Loving Days (uten fosfater) eller Red Blooded Woman (batterier er ikke inkludert).

Enkelte låter sitter bedre enn andre, og min absolutte favoritt i utvalget er Prince-pastisjen I Feel For You. En rytmegitar i bakgrunnen kjører låta, med samplet vokal og tangenter strødd over. Enkelt og greit - Prince kunne ikke ha gjort det bedre selv. Someday følger i samme spor og her får Kylie velrenommert vokalhjelp signert Green Gartside fra Scritti Politti. Himmelsk!

Når Body Language går mot slutten er det låtskriver Cathy Dennis som drar frem juvelen After Dark og avrunder skiva på samme forførende vis som Slow gjorde innledningsvis. Summa summarum har Kylie levert et meget sterkt popalbum som ikke mange av dagens artister i popuniverset kan matche. Innholdsløst, men likevel fullstappet med hitter som kommer til å gnage seg fast i Kanal 24-lyttere over det ganske land. Banna bein!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Love - Forever Changes

(Elektra)

Vakkert og varmt, uroskapande og suggererande. Psykedelia for alle tider.

Flere:

Beach House - Beach House
Gwen Stefani - Love. Angel. Music. Baby.