cover

Taake

Taake

CD (2008) - Karisma / Dark Essence / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Black metal

Spor:
Atternatt
Umenneske
Lukt til Helvete
Dødsjarl
Motpol
September omsider
Velg bort livet

Referanser:
Thule
Deathcult
Ravnskog
Svarttjern
Nattefrost
Nattefrost

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Religionshistorisk røykteppe

Her er alle norsk black metals overivrige klisjeer gjentatt inntil det idiotkomiske.

Satanisme. Okkultisme. Demonologi. For en spennende verden å gå seg vill i - sivilisasjonens ytterpunkter: en mørk horisont som bare brytes av det som kalles fornuft og vitenskap. Denne mørke skogen av glemte stier, skjulte huler og underjordiske hemmeligheter, mystiske ord og deres skjulte assosiasjoner: åndelære og spøkelsestro, babylonsk astrologi, Dionysiske kultusritualer, manikeistisk-dualistisk asketisme, gnostisk-skismatiske utbrytersekter, den middelalderske magusmyten, renessanse-alkymiens vei til De Vises Sten, autodidakt demonologi fra inkvisisjonsmestre og heksejegere, apostasi-frembragt satanisme, mørke kjellerstudier i det mørkeste lønnkammer - hvor lett er det ikke å fortape seg her? De fleste som går inn i dette landskapet glemmer ofte kart og kompass.

Mitt forhold til norsk black metal vil alltid være farget av mitt første og eneste besøk til platesjappa Helvete i mai-juni 1991. Ut fra denne opplevelsen kan jeg ikke la være å trekke på smilebåndet hver gang jeg hører ordet "norsk black metal". Ifølge den bibelske helveteslære er Helvete et pinefullt, smertelig og skrekkelig sted å være. Her koser Satan seg med å brenne sjelene våre i den evige skjærsild. Blant annet. Lite hadde undertegnede ventet å finne at Helvete skulle være et ufrivillig tragikomisk sted som ville kunne påkalle latter og smil. Men den følelsen var tilstede idet undertegnede denne vårdagen snublet over platesjappa i Gamlebyen i Oslo. Jeg la merke til sjappa i det jeg gikk forbi ved å observere at i vinduet sto en gravstein med en påtrykt Venom- eller Bathory-tekst. En kompis av meg som studerte filosofi hadde uka før besøkt disse tenåringssatanistene. Han hadde lovet meg en god latter. Jeg prøvde å gå inn, men døren var låst. En ung tenåringsgutt med langt metal-hår låste opp, hvorpå jeg steg inn. Det fantes nesten ikke belysning i rommet, men jeg så at i det venstre hjørnet helt nederst i lokalet satt en ung, liten fyr med langt svart hår bøyd over noe som lignet et skrivebord. På min høyre side sto noen få plater i en platekasse. "Dørvakten" hadde satt seg på en stol ved døren. Han sa ingenting. På veggene hang det et-eller-annet svart. For mine øyne så det hele ut som et utvidet gutterom. Var dette virkelig en platesjappe? Etter å ha pratet litt med skikkelsen bak skrivebordet kunne jeg ikke annet enn å flire: hvor ofte har man ikke truffet slike autodidakte tegneserie-etterligninger som har såpass lite å fare med at alt må kles på utsiden: svartfarget hår, ondt blikk, svarte klær, melodramatiske fakter, the magus look from McDonalds. Nåja, McDonalds hevder tross alt å ha kvalitetskontroll på varene sine. Du milde måne. Jeg forlot sjappa slik man forlater enhver bløffmaker på gaten: med overbærenhet.

Da den norske black metal bølgen begynte å bevege seg i landskapet utover 1990-tallet undret jeg meg på hvor alvorlig man tok disse fjolsene. Norsk black metal må være den mest oppskrytte musikalske genren siden jazz og progressiv rock. Hvordan denne overvurderingen har kommet i gang må nok en sosiolog forklare. Det har neppe noe med musikken å gjøre.

Og musikken på denne plata av norske Taake? Her er alle norsk black metals overivrige klisjeer gjentatt inntil det idiotkomiske: et forrykende tempo, mitraljøse-tromming, pukksteinbass, intense riff som river kroppen din i småbiter, en brølende dødskrampe-vokal - hes og vrælende.

Titlene? Tekstene? Velg Bort Livet (ja, hvorfor kan ikke flere black metal fjols gjøre det, konformister som de er), Dødsjarl, Lukt Til Helvete. Det er vel unødvendig å påpeke at det hele blir for monotont og lite variert. Her påtreffer vi norsk svartmetalls store feil: Mangel på stemninger. Tekster, image, filosofi og væremåte i denne genren peker tilbake på naturen, døden, det ubarmhjertige, frost, is, kulde, isolasjon, desperasjon og mere til, men den norske svartmetallen greier ikke å formidle genrens egne krav til kontekst (prøv en diktsamling i stedet).

Disse folka har aldri hørt uttrykk som subtilitet, implisitt, less-is-more eller noe slikt. Og det føles som det vil være meningsløst å påpeke for dem at en for stor porsjon munnfull har ingen smak. Ofte blir man presentert så mye musikalsk effektmakeri og overdrivelser at man mer trekker på smilebåndet enn man forskrekkes eller blir satt i kontakt med det dystre landskapet som norsk svartmetall prøver å formidle. Men, herregud... nei unnskyld meg... Satan (eller er det Loke nå?), det er sikkert meg det er noe feil med.

comments powered by Disqus

 



Elisabeth S.
2009-10-20Norsk black metal

Hva er vitsen med å anmelde en genre man ikke liker selv? Dette sier ingenting om Taake for de av oss som kjenner til og liker både Taake spesielt og Black metal generelt. Dette er en ren fornærmelse mot bandet og en fornærmelse mot publikum også. Hva i svarte har Geir Levi Nilsens turer i platebutikker på 80-tallet å gjøre med utgivelsen til Taake?? Mangel på stemninger? Klart det hvis du ikke LIKER black metal, dette gjør meg så provosert! Skikkelig idiotisk, for å snu det på hodet: Hva hvis en blackmetalfan skulle anmelde utgivelser av Jan Eggum eller Aha?

Ord som "fjols" har vel ikke noe i en musikkanmeldelse å gjøre, for ikke å snakke om lange sekvenser med intellektualisert intetsigende dritt som feks: manikeistisk-dualistisk asketisme, gnostisk-skismatiske utbrytersekter. Hva i svarte er dette? Hvor har anmelderens intellektualiseringsmani og sosiologiseringsparanoia tenkt til å føre mulige kjøpere av denne utgivelsen? Ut i en surrealistisk koma?

Kommer nå til å kjøpe den plata uansett og uhørt, kun for å spotte Geir Levi Nilsen. Etterpå skal jeg sende deg min egen anmeldelse, så kan du kanskje lære deg noe av den. Makan!!

For de som vil lære noe om Taake annet enn hva slags traumer GLN har til genren black metal, sjekk ut hjemmesiden deres:
http://taake.svartekunst.no/

Kan ikke vente med å lese flere anmeldelser av deg, skal kjøpe alt du radbrekker med din uvitenhet, din dust!

geir levi nilsen
2009-10-20black metal bullshit

Dette var da voldsomt. Her har jeg truffet på noen liktær...

Kjære Elisabeth, jeg prøver bare å sette black metal i sammenheng, ikke å utintellektualisere hele genren.

Holder fast ved følgende: norsk black metal er det største vrøvlet som har truffet planeten, totalt overvurdert søppel.

Rune Stordahl
2009-10-21Omtale versus selvhevdelse

"norsk black metal er det største vrøvlet som har truffet planeten, totalt overvurdert søppel."

Da burde kanskje noen andre ta seg av denne sjangeren? Det eneste denne omtalen viser er din utrolig barnslige og usaklige holdning til en sjanger som du ikke er interesset i, på noen som helst måte. Iallfall er det det noe inntrykket man sitter igjen med etter å ha lest din omtale.

I klartekst og med teskje kan man formulere din hensikt med omtalen i følgende punkter:

1. Godte deg over din egen fortreffelighet
2. Kaste drit på en sjanger du ikke liker

Ellers viser du også mangel på forståelse når du sier at "disse folka har aldri hørt uttrykk som subtilitet, implisitt, less-is-more eller noe slikt". Skulle jo tro at det var den svulstigste skiva til CoF eller DB du refererte til og ikke Taake.

Geir Levi Nilsen
2009-10-21sinnsvake kriterier for å være anmelder

Både Elisabeth S. og Rune opererer begge med sinnsvake kriterier for å være anmelder: Mener dere virkelig at jeg må like black metal for å anmelde plater i denne genren? Det er jo helt i tråd med hva Kulturdepartementet i Nord Korea villa ha sagt. Neste gang groove skal ha en anmelder til å anmelde en plate av Bjørn Eidsvåg, må denne anmelderen være da fra Menighetsfakultet?

Gilk
2009-10-21Jaja

Nilsen liker ikke, og er ikke interessert i black metal.
Han kan dermed ikke skrive en anmeldelse som sier noe om hvorvidt Taake har laget en god eller dårlig blackmetal-plate, siden han tilsynelatende syntes hele sjangeren er piss dårlig.

Han om det. Men det blir jo litt tullete. Litt som om en 10 år gammel jente skal anmelde opera. "Faktum er at sjangeren er kjempeteit. De synger bare høyt hele tida. Også er de tjukke".

Men for all del: Vittig lesning, og et artig skråblikk på en sjanger som nok uneketlig tar seg selv litt selvhøytidlig.

Filosofistudernede kompis
2009-10-22Mest oppskrytte musikalske genren siden jazz og progressiv rock.

Jeg hadde engang en kompis som kjente et par stykker som studerte filosofi.
En gang jeg gikk forbi den stod den en kar med hanekam på den andre siden. Han så den i bakken og hørte på walkman. Hard pønk duret ut fra øreklaffene.
Pønk, anarki, sikkerhetsnål gjennom nesen og lilla hør.
Titlene? Tekstene?
God save the queen.

Anmeldese slutt.

Rune S.
2009-10-22Komikertalent

Hahaha, bra parert! Du høres ut som en bra kar likevel, Herr Nilsen.

Så lenge man ikke er nedtynget av fordommer og negative holdninger ovenfor Bjørn Eidsvågs musikk, skulle det gå greit å ikke være utdannet ved Menighetsfakultetet for å anmelde hans musikk, men det hadde nok vært det beste og tryggeste,absolutt!

geir levi nilsen
2009-10-23do it yourself

ang dette nettstedet og anmeldelser: overnevnte debatt er noe som går igjen hele tiden - en eller annen fan mener at anmelderen er en tosk og ikke skikket til å anmelde denne plata hvis han kritiserer artisten, plata, genren. Er det så lastefullt å være uenig? En person "filosofistuderende kompis" har lagt inn sin egen anmeldelse. Det blir det neste: DIY anmeldelser.

grinebitter
2009-11-25Jaja...

Mer enn halvparten av anmeldelsen brukes til negativ omtale om black metal. Det er åpenbart at anmelder har en agenda utover det å anmelde platen. Og sånn rent bortsett fra det setter jeg pris på at han misliker både sjangeren og platen.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo