cover

Void of Value

Satirnine

CD (2003) - White Jazz / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Punk / Scandinavian rock

Spor:
Ambivalent Song
Hey No Hell
Make Your Move
Mess
Violence
Temptations
Piece of Advice
Shape of a Gun
Copycat
Back Off
Do I Know You
Grind You Once Again

Referanser:
The Hives
The Donnas

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Du unga, du fria

Ung punkrock for unge mennesker. Nok en gang servert av våre naboer i øst.

Satirnine er et nytt svensk band som sikkert skal få skandinaviske kids til å riste på kroppene i månedene som kommer. Oppskriften er fengende punkrock og tøft image. Det låter svært svensk og ungt. Ikke på samme måte som den nye synth-pop-rock-bølgen, men som en cocktail av lett og frisk punkrock som passer for lange netter.

Mye av materialet ligner oppgulp av ting som har vært servert av andre svenske rockeband de siste åra. En blanding punk, scandinavian rock og hardrock uten spesielt mye særpreg. De har trøkket, men mangler det lille ekstra som gjør for eksempel The Hives til en punk-hitmaskin. Satirnine fremstår også som litt sintere, uten at det blir noe i nærheten av aggropunk.

De får det ganske godt til i en del av låtene. Refrenger som appellerer til å riste løs og riff som gir en god helgefølelse. Mess er en av disse, som hukommelsen ikke klarer å riste av seg. Ambivalent Song sparker fra greit, og Hey No Hell er et av sporene som rocker mest.

Det er dessverre for mye anonymt og halvgodt her til at plata bør anbefales til alle med naglebelte og trange bandtrøyer. Å kreve at alle band skal komme opp med noe helt eget innenfor de rammene de har valgt, ville vært drøyt. Satirnine fikser formelen greit og glimter til her og der. I tillegg vinner de kanskje noen hjerter på innsats og stå-på holdning. Denne kvartetten faller nemlig ikke for fristelsen det er å slappe av (les: bli slappe) innimellom slaga.

Void of Value inneholder noen låter jeg gjerne skulle sett fremført fra en scene. De middels gode kan sikkert også få et ekstra lite dytt live. Nå blir dette bare gjetting, men flere band av dette kaliberet viser seg å være mer underholdende på konsert enn på plate. Særlig dersom låtmaterialet ikke er prima hele veien.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


John Olav Nilsen og Gjengen - For Sant Til Å Være Godt

(Voices Music & Entertainment (VME))

Ein illusjonslaus men ikkje håplaus drabantbypoet, fengande tonar, og smittande ungdommelig mot.

Flere:

Portishead - Third
Death By Unga Bunga - Juvenile Jungle