cover

Asleep in the Back

Elbow

CD (2001) - V2 / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock / Britpop / Indiepop / Indierock

Spor:
Any Day Now
Red
Little Beast
Powder Blue
Bitten By The Tailfly
Newborn
Don`t Mix Your Drinks
Presuming Ed (Rest Easy)
Coming Second
Scattered Black And Whites

Referanser:
Radiohead
Pulp
Tindersticks

Vis flere data

Se også:
Cast Of Thousands - Elbow (2003)
Leaders of The Free World - Elbow (2005)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Er en albue sensuell?

Elbow har blitt beskrevet som det nye, store i britisk musikkpresse.

Det engelske bandet Elbows debut cd "Asleep In The Back" har blitt rosende omtalt i britisk musikkpresse med uttalelser som "...the next big Mancunian export" og "...soon people will say of new British guitar bands: Well they're a bit Elbow". Jeg tror britisk musikkpresse er i overkant snille med sine egne.

Elbow kommer opprinnelig fra Bury utenfor Manchester, og ble først signet av Island i 1998. Da Universal kjøpte opp Island senere samme år ble Elbow droppet,- noe som i seg selv kunne ha fått et band til å miste motet. Elbow ga imidlertid ikke opp, og ga i fjor ut to EPer på det uavhengige selskapet Ugly Man. Disse vakte såpass stor oppsikt at V2 signet dem, og nå foreligger debut CDen "Asleep In The Back".

Veldig, veldig enkelt inndelt er det to retninger innen britisk pop/rock i disse dager: Rett fram pop'n'roll à la Oasis og Teenage Fanclub, og mer introvert, eksperimentell pop'n'roll à la Radiohead. Elbow tilhører definitivt den siste retningen.

Elbow hentet navnet sitt fra en uttalelse i tv-serien "The Singing Detective", hvor en sykesøster mente at "elbow is the most sensuous word in the world". Sangene på "Asleep In The Back" er ofte basert på ett eller to enkle mollstemte temaer som repeteres, gjerne med et dypt, suggererende bass- og trommegroove som drivkraft. Innimellom krydres de med sparsomme effekter; en cello, en saksofon, små loops etc. Selv om Elbows debut-cd er særdeles velprodusert er musikken allikevel luftig, og til tider nesten gjennomsiktig. Det som er gjennomgående for sangene på "Asleep In The Back" er nerven som ligger der både i musikken og, ikke minst, i vokalist Guy Garveys stemme. Han har en intens og inntrengende stemme som til tider minner om både Peter Gabriel og hva han nå enn het han som sang i Catherine Wheel. Alt dette til sammen kunne godt ha vært sensuelt. Jeg vil allikevel påstå at det er mer dekkende med adjektiver som nervøst, desperat, deprimert og desillusjonert.

Tekstmessig handler det ofte om forfall, tap og desperasjon, enten hos enkeltmennesket eller i samfunnet generelt. Det blir likevel aldri politisk. Det er heller en form for observasjon og kommentar uten at det nødvendigvis tas bestemte standpunkter.

"Asleep In The Back" oppleves best i sin helhet. Jeg oppfatter det som om platen er nøye sammensatt og komponert som en enhet, og ikke som en tilfeldig rekke enkeltstående sanger. Dog er den ikke en konseptplate (slik som vi opplevde en del av særlig på 70-tallet) hvor en historie fortelles gjennom hele platen.

Elbow blir ofte sammenlignet med moderne helter som Radiohead og gamle helter som Talk Talk. Sammenligningene har absolutt sin berettigelse. I likhet med Radiohead og Talk Talk eksperimenterer Elbow med stemninger i musikken, både i tekstene og musikalsk, og det ligger ofte en energi latent i melodiene som mange ganger ikke får sin endelige utløsning. Låtmaterialet totalt sett på "Asleep In The Back" er allikevel for ujevnt til at jeg synes Elbow når samme høyder som Radiohead eller Talk Talk.

"Asleep In The Back" er en helt ok plate, men samsvarer dessverre ikke helt med hva man kunne forvente etter å ha lest den britisk musikkpressens omtaler av den.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

sign post
10.10.14 - 12:56

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: