cover

Up the Bracket

The Libertines

CD (2002) - Rough Trade / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Punk

Spor:
Vertigo
Death On the Stairs
Horror Show
Time For Heroes
Boys In the Band
Radio America
Up The Bracket
Tell the King
The Boy Looked At Johnny
Begging
The Good Old Days
I Get Along

Referanser:
The Kinks
The Clash
Blur
The Strokes

Vis flere data

Se også:
Time For Heroes: The Best of the Libertines - The Libertines (2007)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Gledelig

Stadig nye engelske band blir stemplet 'det neste store'. Det hadde ikke vært å forakte om The Libertines oppfylte denne spådommen.

Jeg kan like godt fortelle det med en gang; The Libertines er et slags britisk Strokes. Et slentrende band som spiller moderne rock med blikk bakover til blant annet punk og indie. I tillegg har The Libertines en veldig britisk side også, som dukker opp her og der. De bærer med seg arven fra The Kinks og The Clash. Apropos Clash, det er faktisk Clash-medlem og Big Audio Dynamite-sjefen Mick Jones som har produsert Up the Bracket.

Når man setter på Up The Bracket kan man lett føle at dette er noe man har hørt før, men dersom man tar seg tid finner man mange morsomme låter. The Libertines hinker sidelengs inn i rocken, og virker både unge og lite selvhøytidelige i sin musikk. De har tydelig fått beholde mye av råskapen og det upolerte på debuten. Dette gjør dem kanskje ikke særlig farlige, men absolutt friske og oppkvikkende.

Skiva åpner med sprudlende gla'rock. Her er det fullt av overskudd og humør. Musikken virker spontan og ærlig, to egenskaper som alltid er svært velkomne. I tillegg har de nese, eller rettere sagt øre, for pop. I bunnen ligger nemlig ofte gode popideer. Tittellåta er et godt eksempel på dette. Røff og følsom på samme tid. På The Boy Looked At Johnny blander de punkaggresjon med Kinks-pop, og sånt kan det bli fest av.

Som den skarpe leser sikkert forstår, har vi ingen rockrevolusjon foran oss med dette bandet. Til det følger de i altfor kjente fotspor. Men Up The Bracket lyser likevel opp i en skog av for mye vassen pop og knuslete rock. Selv om de fleste låtene er innenfor rock'n'roll-rammene sørger de også for en viss variasjon. De roer seg ned på Radio America og blir snillere i Tell the King, men dette blir nærmest bare pauser før den virkelige skiva fortsetter. Slutt er det ikke før kraftutløsningen I Get Along forsvinner i et par hyl og litt feedback.

The Libertines følger som tidligere nevnt opp rockescenens utvikling de siste årene. Up The Bracket er ei plate til både kos og glede. For ikke å snakke om til både fest og hverdag. Det damper hiphet og kulhet fra The Libertines, men dette bør ikke komme i veien for at noen og enhver spanderer noen-og-tredve minutter på denne skiva.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jonas Kullhammar Quartet - Plays Loud For The People

(Moserobie)

Hovedbandet i Moserobiefamilien er tilbake med et helakustisk uttrykk på sitt tredje album. Ruskträsk er gjest.

Flere:

Mulatu Astatke & The Heliocentrics - Inspiration Information
The Modern Lovers - Modern Lovers