cover

God Hates Us All

Slayer

CD (2001) - American Recordings / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Heavy metal / Speed metal / Thrash

Spor:
Darkness of Christ
Disciple
God Send Death
New Faith
Cast Down
Threshold
Exile
Seven Faces
Bloodline
Deviance
War Zone
Here Comes the Pain
Payback

Referanser:
Entombed
Pantera
Sepultura
Metallica
Megadeth
Fantômas
Obituary

Vis flere data

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


God hates us all!

Tid for ømhet – not – God Hates Us All er VORSPIEL TID!

Jeg får veldig, veldig lyst til å kjøpe meg øl når jeg hører på denne plata. Masse øl i en Rema-pose, for så å ringe rundt til vennene mine og skrike; kom deg hit nå, det er vorspiel!

Dette er en plate som får naboen til å slutte å hilse. Ikke fordi den er dårlig, men fordi forsterkeren antakeligvis trekker mer strøm når God Hates Us All står i, enn 10 jenter fra Fredrikstad med hver sin hårføner klarer på en lørdag kveld

Etter en enkel støy-intro, forkynner Slayer; God Hates Us All i sangen Disciple, og lista er lagt. Dette er en plate full av sinne og hat som aldri slutter. Vokalist Tom Araya har mye luft i lungene, og bandet har sett mye vold på tv siden sist. Bandet har forlatt enda mer av 80-talls heavyen, og står nesten frem som en moderne utgave av det klassiske hardcore-bandet Discharge. Gitarene har blitt stemt ned og borte er de lange soloene. En liten nedtur for "gamle" fans er nok at plata utvilsomt har blitt preget av nu-metallen, men den står frem som mye friskere og hardere enn mange av "ferskingenes" utgivelser. Det låter moderne og klassisk på en gang. Produsent Matt Hyde har forsøkt å få frem røttene til bandet, og det merkes.

Noen av høydepunktene på på denne utgivelsen er Exile, Disciple War Zone og Threshold. Albumets etter min mening beste låt blir Bloodline, en sang som skiller seg litt ut ved at den flørter med noe som ligner en melodi.

Uansett, 5 venner, mengder med øl og sigaretter, noen digre høyttalere (for det bør de være når man hører på Slayer) og God Hates Us All i CD-spilleren er lik den beste festen du har hatt på lenge.

Obs! Selv om det kanskje føles riktig etterpå: ikke slåss med verken venner eller ukjente, det er ikke pent.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Television - Marquee Moon

(Elektra / Rhino)

Midt i punkalderen kom det frå New York ei plate som låt ganske så annleis. Så underfundig, så energisk og så visjonær at den aldri kan bli gløymt.

Flere:

Jim O'Rourke - I'm Happy, and I'm Singing, and a 1, 2, 3, 4
Thule - Liquid (Rock and Roll Dream)