cover

Monoswezi

Monoswezi

CD (2010) - Parallell / Musikklosen

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Africana / Eksperimentell / Chillout

Spor:
Tsvimborume
Lipiye
Majaira
Xai Xai
Matalana
Mugarandega
Jiti
Hello Mama
Ndendende

Referanser:
Portico Quartet
Jan Garbarek
Steve Reich
Philip Glass
Sun Ra

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Hvor nord møter sør

Afrikanske rytmer smelter sammen med moderne jazz. Sjelden har et møte mellom kald minimalisme og eksotisk africana føltes like naturlig.

Det er noe spesielt som slår meg ved gjennomlyttingen av Monoswezis første plate: musikken låter så innmari naturlig og åpenbar, som om resultatet er av den mest selvfølgelige art. Derimot er det flere ting som i første øyemed er langt i fra innlysende.

Slik bandnavnet tilsier, består kvintetten av fire nasjonaliteter: MO(zambique), No(rway), Swe(den) og ZI(mbabwe). Da nordmannen Hallvard Godal bodde i Maputo stiftet han bekjentskap med Tembe og Khoza. Samarbeidet kunne realiseres da de to sistnevnte skulle bo i Fredrikstad grunnet et utvekslingsprosjekt i regi av Fredskorpset.

Det selvtitulerte albumet er en salig sammensmelting av moderne jazz og vest-afrikanske rytmer. Jazzen har en minimalistisk, repetiv stil, hvor Philip Glass og Steve Reich kan være inspiratorer. Den hjelpes godt på vei av Godals saksofon og klarinett, som er variert, forførende og til tider spøkelsesaktig hypnotisk, i stil med Portico Quartet.

Rytmisk er innslaget av afrikanske takter langt mer framtredende enn hos andre moderne jazzartister. De vakre melodiene får et særlig eksotisk preg, og kan minne om Sun Ras eksperimentering med det afrikanske. De få vokalpartiene kunne vel å merke med fordel vært utvidet. Her synger Khoza og Tembe på henholdsvis shona og shangana, og tilfører jazzen et forfriskende og spennende element. Spennende er også bidraget av tommelpianoet mbira, som er Zimbabwes nasjonalinstrument.

På sitt beste burde den forsikte rytmeseksjonen som aldri tar overhånd, men allikevel er utfordrende og fengende, få selv en stiv nordmann til å bevege sine fastfrosne lemmer. Sterkest kommer dette til uttrykk på sangene Lipiye og Mugarandega.

Bassgangene til svensken Putte Johander fører på mesterlig vis melodiene bedagelig av gårde. Det hele har en kledelig tilbakelent feeling uten at det blir kjedelig. Noen flere kreative brudd med den lounge-stemningen som preger albumet kunne samtidig ført til større variasjon.

Selv om kvintetten har noe mer å gå på når det gjelder å pirre lytteren, leverer bandet et helhetlig og overbevisende godt førstealbum. Kunne bare alle nord-sør-prosjekter hatt en like harmonisk karakter...

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Knife - Tomorrow, In a Year

(Rabid)

Riktignok ikke det samme på plate som i sal, men fremdeles fullstendig overlegent fra Skandinavias mest interessante band.

Flere:

Turboneger - Scandinavian Leather
Band of Horses - Everything All the Time