cover

Fever to Tell

Yeah Yeah Yeahs

CD (2003) - Polydor / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Post-punk / Indierock

Spor:
Rich
Date With the Night
Man
Tick
Black Tongue
Pin
Cold Light
No No No
Maps
Y Control
Modern Romance

Referanser:
PJ Harvey
Jon Spencer Blues Explosion
Sonic Youth
The Pretenders
The Velvet Underground

Vis flere data

Se også:
Yeah Yeah Yeahs EP - Yeah Yeah Yeahs (2002)
It's Blitz - Yeah Yeah Yeahs (2009)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Bassløse postpunkere fra NYC

Etter 2002s EP har Fever To Tell sannsynligvis vært den mest etterlengtede plata siden The Strokes Is This It?

"Boy, you're just a stupid bitch/ and girl, you're just a no-good dick". Karen O hviner, hyler, stønner og bærer seg, og jeg må innrømme at jeg synes hun er ganske kul. Av og til blir hun myk, smygende og sår, og da liker jeg henne faktisk enda bedre. Fever to Tell er den første langspilleren til Yeah Yeah Yeahs, som vi har ventet på helt siden den glimrende selvtitulerte EPen som kom i 2002. I mellomtiden har de gitt ut en EP til, og hypen har vokst seg stor. I likhet med sine canadiske kollegaer Hot Hot Heat må Yeah Yeah Yeahs finne seg i å bære byrden av forventningene om å bli "det neste store". Dette takler de bra, hvis de i det hele tatt har ofret det en tanke. Bandet lager fortsatt arty postpunk med garage-estetikk, og blander støy, kaos og melodi med største selvfølgelighet.

Yeah Yeah Yeahs er på en måte det ultimate 2003-rockebandet: musikken deres føyer seg fint inn i postpunk-karakteristikken, genren som mer enn noe har preget retro-rocken i år. I tillegg føyer de seg inn i rekken av bassløse band, der gitaren får en desto større plass, på linje med White Stripes, The Kills, Jon Spencer Blues Explosion og The Black Keys. De befinner seg likevel et godt stykke unna Jack Whites bluesinspirerte primalriff, og musikken har i det hele tatt lite til felles med The White Stripes. Det de har til felles er at begge bandene er del av rock-revivalen som har pågått siden ca 2000, som The Strokes suksess ble en slags katalysator for. I likhet med The Strokes er Yeah Yeah Yeahs er et New York-band, og er både estetisk og musikalsk eksponenter for en slags 'New York cool', med referanser fra Velvet Underground via Sonic Youth og Jon Spencer Blues Explosion til The Strokes.

Med gitar, trommer og vokal skaper Yeah Yeah Yeahs heftige, støyende låter, men også melodiøse og nesten såre spor. Stemmen til Karen O er med på å gi bandet særpreg; hun har aggressiviteten til Bikini Kill og Riot Grrls bandene, hun kan minne litt om PJ Harvey og i de roligere låtene om Chrissy Hynde. Men hvis du fikk høre en ukjent YYY-låt vil du fra første strofe gjenkjenne Karen O.

Fever to Tell kan nok tidvis virke litt monoton, og kanskje litt masete der støy-eksperimenteringen tar overhånd, derfor er det deilig at de har lagt inn noen roligere låter på slutten. Spesielt den nydelige Maps, kanskje platens beste spor, der "they don't love you like I love you"-refrenget går rett i hjertet.

Med litt strammere redigering hadde Fever To Tell innfridd de høye forventningene som deres første EP skapte, men selv med et par feilskjær er det flust av høydepunkter her. Jeg vil absolutt anbefale denne plata, og å gå og se dem på Øyafestivalen 2003 er et absolutt must!

comments powered by Disqus

 



Martin Ernstsen
2003-05-28Angaaende overskrift paa denne

"Sannsynligvis vært den mest etterlengtede plata siden The Strokes Is This It?"
Jeg bare lurte på om IS THIS IT egentlig var etterlengtet i.o.m. at det er en debut? Hadde egentlig noen gledet seg, eller hadde i det hele tatt noen en forventning om at den skulle bli så stor som den ble?

Kåre Jensen
2003-05-30Om Strokes-forventninger

Om Strokes-forventninger

Hei Martin.

The Strokes hadde et utgivelsesforløp med påfølgende hype som var ganske
lik det som har skjedd med Yeah Yeah Yeahs nå. I januar 2001 ga Rough Trade ut The Modern Age EP, og vi som kjøpte den var ikke de eneste som så fram til langspilleren. I kjølevannet av EPen startet budrunder hos de
forskjellige plateselskapene, og hypen nådde raskt England, der The Strokes
fikk stor oppmerksomhet i NME. Da Hard To Explain-singelen kom ut gikk den
rett inn på engelske hitlister. Sammen med konserter både i UK og USA var
singlene med på å skape en enorm hype før Is This It? kom ut på sensommeren samme året. Jeg har en personlig teori om at albumtittelen er en ironisk kommentar fra The Strokes til alle forventningene som knyttet seg til plata...

Kåre Jensen

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo