cover

Horses in the Sky

A Silver Mt. Zion

CD (2005) - Constellation / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Kammerpop / Avant rock / Folk

Spor:
God Bless Our Dead Marines
Mountains Made of Steam
Horses in the Sky
Teddy Roosevelt's Guns
Hang On to Each Other
Ring Them Bells (Freedom Has Come and Gone)

Referanser:
Hrsta
Cul de Sac
Set Fire to Flames
Picastro
Little Wings
Frankie Sparo

Vis flere data

Se også:
'This Is Our Punk-Rock', Thee Rusted Satellites Gather + Sing - A Silver Mt. Zion (2003)
Pretty Little Lightning Paw - A Silver Mt. Zion (2004)
13 Blues for Thirteen Moons - A Silver Mt. Zion (2008)
Kollaps Tradixionales - A Silver Mt. Zion (2010)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Post-everything

Elsk eller hat: nok et post-apokalyptisk manifest fra kanadisk kollektiv.

På Hang on to Each Other, blant dvelende trekkspilltoner og knitrende leirbål, synger Silver Mt Zion-koret tittellinjen som om deres liv, som om våre liv, står og faller på om vi velger å følge opp. Stemmer skjærer og røster brister i det koret tar i bruk sine siste livsgnister blant flammene til å formidle denne oppfordringen, som en siste desperat resignasjon av naiv optimisme. Følgelig tror man på appellen, følgelig skjønner man ikke bare at kollektivet tror på det de gjør, men at de har lagt hele sin sjel i nettopp denne ene setningen for dette ene øyeblikket noen av oss ender opp med å lytte til den. Og de synger den like fullt, like sterkt og like falskt selv om de er fullstendig klar over en overbærende nyttesløshet som henger over det hele. Men om i alle fall noen få holder fast ved oppfordringen, holder fast på hverandre, at i alle fall noen få tar sjansen på noe så vakkert og brutalt som livet, så rettferdiggjøres deres budskap i all sin prakt som all verdens viktige politiske paroler. Det er duket for nok en utstrakt hånd til alle bortkomne og redde i form av enda et post-apokalyptisk manifest fra Montreal-kollektivet Thee Silver Mount Zion Memorial Orchestra & Tra-la-la Band.

Mer politiske enn noen gang, mest åpenbart på God Bless Our Dead Marines og Teddy Roosevelt's Guns, men samtidig mer menneskelig enn noen gang, gir denne gang dette kollektivet alt de har av seg selv, leverer de deres innerste, ranger sjelen og blotter alt, ikke uten sjenanse, men i det håp at deres musikalske meddelelser når fram til en eller annen her ute. Men som seg hør og bør, selvsagt kan man beskrive det hele som ulidelig pretensiøst, påtatt politisk, og uendelig selvopptatt og selvmedlidende, men det er noe mer, noe sjeldent ektefølt, noe usedvanlig uforfalsket over kollektivets mini-tornadoer av kammerinstrumenter satt opp mot spak vokal som slår sprekker ved den minste påkjenning. Best eksempelgjort er dette egentlig på forrige plates Babylon Was Built on Fire, hvor hovedvokalist og frontmann Efrim Menuck beviselig tvinger fram at "It hurts to breathe", som med framføringen i sentrum gjør det til en fullstendig ærlig og smertefull betroelse man formelig føler i sine egne tenner som isende smerter ved hvert åndedrag. Stemningen tas vare på til årets plate, men hvor tidligere fanebærende manifest var presentert som en absolutt sannhet, er det i denne omgang preget av et svinnende håp, et umulig utopi, en uoppnåelig illusjon.

Her har bandet egentlig innerst inne gitt opp, men de klynger seg allikevel fast ved det lille de har igjen, som bare styrker deres posisjon som noe endelig humant. At de er blant de åpenbare få som så tydelig streber mot noe bedre, noe mer, formelig blotter dem som ambassadører for forlatte ambisjoner og sviktede drømmer på korstog mot alle verdens blinde politikere, våre alles apatiske smil, våre alles dominerende likegyldighet.

"Please believe", lyder Mountains Made of Steams senterpunkt, ytret på fortvilt desperat vis med det formål å overbevise oss, overbevise seg selv, om å tro på ett eller annet, tro på noe. Akkurat hva er uviktig, bare man har noe eget, noe uidentifisert noe å holde fast ved - samtidig som man bør huske at de aller fleste har ingenting. Dette gjenspeiles også i en konkluderende gitars skjærende lyder som sier akkurat det samme helt uten ord. Intenst, dystert og bitende kutter tonene dypt og rett inn til beinet, splitter nervetråder med kirurgisk presisjon, forlater oss helt og holdent nakne.

Virvelvinder av kammerorkester-kaskader, slik de fleste kjenner Montreal-kollektivet fra tidligere definerende utgivelser, spares helt til slutt: Hvor resten av platen domineres av vokal, tar instrumentene over på Ring Them Bells og levner ingen tvil om at det fremdeles kan være overveldende mektig med resulterende stadig eskalerende og stemningsfulle nærmest symfoniske rock-passasjer. Ring Them Bells avsluttes likevel på en likeså definerende måte, hvor den repeterte tekstlinjen "Imagine the view / From the helicopter gunship" skinner gjennom som nok et ugjenkallelig bevis på bandets evne til å fokusere på det potensielt vakreste vakre midt i mellom det altoppslukende grusomme.

Uansett, på tross av karakteren, og for så vidt motstridende den overstående teksten, Horses in the Sky er ikke slik plate som jeg kan oppsummere med en intetsigende generalisering som "liker du musikk, vil du elske denne platen". Til det er vokalfremførelsene av en slik avgjørende galvaniserende og utslagsgivende polariserende karakter at de for mange lyttere vil arte seg som enten umulige å tolerere eller umulige å ignorere. Elsk eller hat altså, og det er vel ingen tvil om hvilken leir undertegnede befinner seg i, men er man i stand til å forholde seg fullstendig likegyldig til Montreal-kollektivets sarte selvutleverende tonedikt, i stand til å høre dem uten å trekke en mine av noe slag, positiv eller negativ sådan, bør pulsen sjekkes – det er godt mulig man allerede er død uten å være klar over det.

Men tittelsporet Horses in the Sky, med den stadig gjentatte anmodningen "Please be well", også repetert over to sider i albumets medfølgende hefte som et vemodig mantra, synges allikevel egentlig for oss alle.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: