cover

A Ruff Guide

Tricky

CD (2002) - Island / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Trip hop / Hip-Hop / Rap

Spor:
Aftermath (Version One)
Poems (Edit)
For Real
Black Steel (Radio Edit)
Pumpkin (Edit)
Broken Homes
Wash My Soul
I Be The Prophet (with drums)
Makes Me Wanna Die
Tricky Kid
Scrappy Love
Ponderosa (Original 7" Edit)
Christiansands
Hell Is Around The Corner
Singing The Blues
Bubbles
Overcome

Referanser:
Massive Attack
Nicolette
Portishead
Nearly God

Vis flere data

Se også:
Vulnerable - Tricky (2003)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Trick or treat?

Trip-hoppens gudfar oppsummerer en ustabil men interessant karriere så langt.

Jeg er blant dem som med glede trykket det som utviklet seg til den journalistkonstruerte sjangeren trip hop til mitt hjerte på begynnelsen av 1990-tallet. Også etter at de samme journalistene hadde sablet ned sjangeren og avskrevet den som oppkonstruert og ikke lenger verdig deres hypede oppmerksomhet, har jeg fulgt artistene som utgjorde kjernen av sjangeren med interesse. Da 90-tallet fremdeles var duggfriskt slentret Shara Nelson inn i livet mitt gjennom videoen til Unfinished Sympathy fra Massive Attacks debut Blue Lines. Albumet ble mitt soundtrack til late sommerkvelder og sene vinternetter. Blue Lines introduserte meg også til Tricky under navnet Tricky Kid på låtene Five Man Army og Daydreaming.

Siden har artistene som har vært tilkoblet musikkmiljøet i Bristol dominert min platesamling: Fra Shara Nelson og Craig Armstrong til Nicolette. Mad Professor og Horace Andy introduserte meg til Lee ”Scratch” Perry, Nellee Hooper, Soul II Soul og Portishead. Senere dukket også Roni Size opp som en leverandør av et oppdatert rytmebilde fra Bristol. Sist men ikke minst ble Tricky og hans trofaste vokalist Martina en leverandør av sløye rytmer mens moderskipet, Massive Attack, pustet i bakken. Hele veien har Tricky jevnt og trutt levert album fullspekket med sløye rytmer og dystre lydbilder akkompagnert av en rufsete vokal som ikke matches på denne siden av Tom Waits.

Debutalbumet Maxinquaye står fremdeles frem som den mest gjennomarbeidede og helhetlige utgivelsen Tricky har gjort på egenhånd. Selv om enkelte låter på de etterfølgende skivene viser øyeblikk av storhet er det ingen som rivaliserer debutens intensitet og kvalitet. Det er derfor ikke overraskende at Maxinquaye er tyngst representert på A Ruff Guide med seks låter, som bør være kjente for de aller fleste. Tricky har holdt en imponerende utgivelsesfrekvens og lysten etter å samarbeide med andre artister har til tider virket umettelig. En ukonvensjonell platekontrakt gav Tricky muligheten til å gi ut sideprosjekt under andre navn parallelt med egne utgivelser, og slik hadde det seg at den overveldende suksessen til Maxinquaye ikke umiddelbart ble fulgt opp av et nytt, rendyrket Tricky-album. I stedet for å surfe på egen suksess gikk Tricky i studio med de amerikanske rapperne i Gravediggaz og gav ut Hell EP under tittelen Tricky vs. The Gravediggaz.

Deretter gjømte Tricky seg bak navnet Nearly God og samarbeidet med en rekke artister på et minialbum som riktignok fikk en del oppmerksomhet, men kom ikke i nærheten av den kommersielle suksessen til Maxinquaye. Martina var fremdeles Trickys nærmeste makker selv om albumet også inkluderer samarbeid med Bjørk, Alison Moyet og Neneh Cherry. Det ekstremt dystre og nedtonede lydbildet til Nearly God illustreres meget godt på Poems i samarbeid med den tidligere The Specials og The Fun Boy Three vokalisten Terry Hall. Låta har Trickys gjenkjennelige klaustrofobiske uttrykk med en ekstremt enkel rytmelinje og en produksjon som spraker i analog fryd.

På senåret 1996 dukker Trickys egentlige oppfølger til Maxinquaye opp. Pre-Millennium Tension har mange av de samme elementene som karakteriserer Trickys produksjoner, men det virker som om han smører talentet sitt over for mange prosjekter og oppfølgeren mange har ventet på blir en skuffelse. Det nærmeste Tricky kommer debutsuksessen er singelen Makes Me Wanna Die i vokalt samarbeid med Martina. Her på berget får singelen Christansands en smule oppmerksomhet som en kuriøs "hyllest" til Quart-festivalen og ublide møter med de sørlandske myndigheter under spillejobben i byen i 1995.

Angels With Dirty Faces er Trickys neste utgivelse, og ettersom 90-tallet nærmer seg slutten har trip-hop blitt et skjellsord blant mange musikkjournalister. Albumet blir ikke tildelt mer enn måtelig oppmerksomhet, og Tricky fortsetter sin kobling av ulike vokale og musikalske talent. Mest oppsiktsvekkende på dette albumet er samarbeidet med PJ Harvey på singelen Broken Homes. Fullstendig strippet for mainstream hitpotensiale blir utgivelsen borte like fort som den kom.

I 1999 lanseres albumet Juxtapose i samarbeid med DJ Muggs fra Cypress Hill og Grease fra DMX. I et forsøk på å kapre det amerikanske hip-hop og rap-markedet flørter Tricky med tung rap uten at det amerikanske eller europeiske kontinentet imponeres. Det nærmeste Tricky kommer suksess er den første singelen fra skiva; For Real. Her nærmer Tricky seg landskapet som ble utforsket på singelen Black Steel fra Maxinquaye, og det er lenge siden Tricky har beveget seg i et rytmeleie som har oversteget hvilepuls. For Real er første og beste låt på et ustabilt album.

Med Juxtapose avslutter Tricky sitt samarbeid med Universal-Island Records, og derfor tar ikke denne samleren tak i noen av hans utgivelser på denne siden av tusenårskiftet. Trickys nyeste album, Blowback, ble sluppet av Hollywood Records i 2001, og lanseres som et comeback.

På oppsummerende vis presenterer A Ruff Guide en oversikt over Trickys utgivelser i løpet av fem hektiske år. Oppsummeringen hviler sterkt på debututgivelsen, og påpeker dermed at de etterfølgende skivene ikke har vært i nærheten av denne kvalitetsmessig. Låter som Aftermath, Ponderosa og Overcome utgjør krystallklare høydepunkt i Trickys karriere, og understreker gjennomslagskraften Maxinquaye hadde da det ble lansert.

Utvalget til Universal-Island viser en ustabil artist, og et album som skal presentere karrieren til Tricky burde inkludere hans innsats på Massive Attack-låtene Karmacoma og Euro Child fra Protection, samt Five Man Army og Daydreaming fra Blue Lines. Hvis disse hadde vært med i utvalget ville karakteren løftes et par hakk, nå blir det i stedet en sterk, men skuffende firer.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo