cover

Dreamer

Sula Bassana

CD (2002) - Elektrohasch

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Psykedelia

Spor:
Dreamer
Dealer McDope
My Blue Guitar
Nervenlähmung
Ananda
Baby Blue Shuffle In D Major

Referanser:
Liquid Visions
Electric Orange
Porcupine Tree
Pink Floyd

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Spacerock med periodeinstrumenter?

Sula Bassana ferdes gjennom Khyber-passet og møter gamle Floyd-fans på veien.

Tidsmaskiner kan være fornøyelige og nyttige høreapparater. Innenfor klassisk musikk ble det særlig innenfor tidlig musikk-området på 1990-tallet høyst moderne med innspillinger på "periodeinstrumenter", pinefullt nøyaktige rekonstruksjoner av noe som aldri før har vært (i hvert fall ikke beviselig).

Historisk korrekthet er like dunkel i musikkvitenskap som i politikk og en hver oppfattelse seiler ubønnhørlig av sted på samtidens bølger. Innen jazz har mange de senere årene forsøkt å gjenskape frijazz fra gullalderen på 1960-tallet. Både dette og en del dampende urbanfunk-innspillinger har noen ganger klart å låte skremmende autentiske. Det eneste som har manglet er skriverier der det påstås at opptakene er "ekte" og ble funnet i kjeller'n til en eller annen musikkprodusent som har vært fengsla for dop i årevis.

Går vi over til rocken så har det å gjenskape et historisk sound underlig nok vært sett ned på som noe gammeldags, ukreativt og unyttig. Rundt 1980 klarte Nick Nicely på en humoristisk måte å gjenskape euforisk 1968 pop-psykedelia-lyd (dog med plastikkrytmemaskin). Dette pirret Andy Partridges professorhjerne såpass at sekstitallsdrømmene hans endelig fikk sitt utløp i glimrende Dukes of Stratosfear.

Norske Tangle Edge gjenskapte for noen år siden (men de har en ganske fersk utgivelse på italienske Mellow Records) en kompleks jazz-space-rock fusion (som sterkt kunne assosieres med tiden 1970-71) og ble totalt utdriti for dette her på berget. Pussig nok har ikke kritikerkorpset vært like kritiske til diverse platte forsøk på å gjenskape pønk, post-pønk og 80-talls synth-pop - kanskje nærhet til egen ungdomstid er viktigere enn vurdering av rent musikkfaglige kriterier?

En artikkel her på groove tar for eksempel opp den stalinistiske ensrettetheten som preget den redaksjonelle linjen i NME på 1980-tallet.

Så over til tema: Sula Bassana er prosjektet til bassisten i kjente undergrunnsgrupper som Zone Six, Liquid Visions og Growing Seeds. Samtlige av disse har hatt en ikke rent liten fascinasjon for Pink Floyd, Hawkwind, Cream og en lang rekke ikke like kjente artister fra samme periode. Dette er faktisk noe så utledd og loddent som å forsøke å formidle en slags unevnelig, østlig åndelighet gjennom musikk, tenk deg George Harrison via Steve Hillage og Kula Shaker. Disse folka har troen på at musikken kan være noe mer utover mp3-spillerens billige "shit in = shit out"-prinsipp. Så spørs det om verden har bruk for noe som ikke bare skal brukes og kastes, kanskje hermetikkbokser fylt med vakuum kan markedføres som åndelighet på boks og tilføres samfunnet i kvantifiserbare størrelser.

Sula Bassana kan minne om Electric Oranges første plate med sine hovedsaklige instrumentale interstellare overdrivelser med gurgleorgel og wah wah-gitarer. I begge tilfeller finnes spor av moderne teknologi i musikken, men faktisk uten å påvirke tidsånden.

Dette er i grunnen utløp for den drømmen en del av oss har om at Pink Floyd skulle fullføre filmferden The Narrow Way opp Khyber-passet via Zabriskie Point og fortsette langt østover som djerve oppdagelsesreisende blant riser og dverger. Tyskerne har mange ganger vært på slike turer før, Popol Vuh satt i faraos hage og nøt forbuden frukt, Agitation Free turnerte i midtøsten og Egypt og Embryo var flere måneder om gangen i Afghanistan, Pakistan og India.

De moderne hippier lever i en verden som ikke akkurat har gjort de helt store fremskritt på 30-40 år. Sula Bassana henstiller alle om å støtte ATTAC, Greenpeace og Amnesty International økonomisk.

Musikken? Liker du de lekende instrumentalene på More, Meddle og Obscured By The Clouds med et litt mer psykedelisk islett vil du simpelthen elske dette. My Blue Guitar har gitar-licks som ligner mer på gammel G enn det On an Island gjorde. Husker du din gamle tysk så vil du også dra kjensel på en del ensom gitarlyd beslektet med Midnight on Mars fra Ashras glimrende Blackouts (1978). Ananda er en røkelsesduftene tur inn i tåkeheimen der røyken, duften og sitaren ettehvert overvinner tåka. En slags ambient-musikk for filmer og yeti- og llama-jakt.

Til slutt dukker DEN opp, altså den mange kjenner fra PF-bootlegs som Rain in the Country, her kalt Baby Blue Shuffle In D Major (en tidlig tittel på The Narrow Way, Part 1). Etter min mening er dette det beste PF-sporet som aldri har blitt utgitt på noen ordentlig måte (nyutgivelsen av Zabriskie Point som 2cd inneholdt en umikset uferdig versjon, noen bootlegs har inneholdt forsøk på en ferdig miks, for eksempel Omayyad).

Noe for fans av Floyd etter 1973 er dette definitivt ikke, men har du sans for deres mest muskalsk kreative periode bør du undersøke hva Sula Bassana driver med.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo