Kaputt

Destroyer

CD (2011) - Merge

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Steely Dan Bejar

«More is More» har alltid vært et uttrykk for Destroyers lyrikk, nå overfører han tankegangen til lydbildet, med stort hell.

Av Tor Hernan Floor

Del på Facebook01.03.2011

Siden debuten i 1996 har Dan Bejar blitt kalt et kreativt geni, og lyrisk vriompeis så mange ganger at på et eller annet tidspunkt måtte den kommersielle motstrømningen komme. Selv for en av den Kanadiske indierockens pioneerer, ble det til sist i overkant mye "gitar-tromme-bass" formel i mye av det som kom ut fra indierock-hovedstaden.

Gjennom sine kreative krumspring med blant annet Sunset Rubdown og ikke minst The New Pornographers har Bejar levd ut sin mer poppete side, dog med stempelet "sær musiker med ryggen til publikum", som sin mest fremtredende merkevare. Dan Bejar er kanskje en lyrisk smed på grensen mot narcisstisk vis vas, som ikke er ment for allmenheten (her tydeligst i tekststrofen: I write poetry for myself - med oppfordringen til pressen om at: "Don't be ashamed or disgusted with yourselves. -I've thumbed through the books on your shelves), men har samtidig en helt unik evne til å trekke lytteren inn i musikken sin med fintfølende detaljer. Destroyer anno 2011 tar det helt ut, og for første gang på lenge får man bli kjent med en artist som faktisk vil nå ut til sine mange fans, selv om spørsmålet; "kødder han eller?" hele tiden er høyst tilstedeværende på Kaputt.

Kaputt er en slik plate som åpner som forholdsvis overfladisk, overprodusert og med et nesten litt klønete lydbilde. De første gangene skippet jeg meg lett gjennom, og irriterte meg grenseløst over den forbanna saxofonen som dukket opp på hvert eneste spor. Men alle de som lot seg fascinere av det 11-minutter lange singelkuttet Bay of Pigs, vet at det ligger mer under overflaten her, og da i form av både lyrikk og lydbilde.

Best har Destroyer alltid vært når han får muligheten til å repetere seg selv og produksjonen i langstrakte låter som leker flasketuten peker på, med tålmodigheten din. Bay of Pigs er nevnt, men også den fantastiske Poor in Love og ikke minst promiskuøse Blue Eyes gir Bejars musikalske idé lange og lekre bein å stå på. Suicide Demo for Kara Walker er platens mest "arty" opplevelse, og bygger seg etter hvert opp til å bli en liten pop-perle som tvinger seg inn i underbevisstheten. At Kaputt i sin helhet virker som en hedonistisk freakout og honnør til de skitne slum bakgårdene i Chinatown, med sine blinkende neonlys og crack-horer, gjør på ingen måte platen noen bjørnetjeneste - faktisk løfter den Destroyer opp der han alltid har hørt hjemme: Som en av vår tids største låtskrivere.

Kaputt er en overdreven og nesten selvparodisk utgivelse, som man nesten kan høre forfatterens og hans medsammensvorne flire lett av, mens de morer seg hemningsløst med å lage. Kanskje har det aldri vært meningen at man skal søke å forstå det Destroyer holder på med, og vel og bra er det. For det er i grenseland mellom drøm og virkelighet, litteratur og akademia at Dan Bejar trives og operer best - og der er det som vi alle vet snakk om hver enkelts fortolkningsmetode.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: