Solar Anus

CD (2011) - Fysisk Format / Fysisk Format

Genre:
Rock

Stiler:
Hardcore / Post-hardcore / Rock / Støy

Spor:
Solarius
And The Ass Has Spoken
Madonna Was A Whore
Valkyrie
Nubile
Auto Da Fe
Odine
The Wheel Is Coming Full Circle

Referanser:
Big Black
Okkultokrati

Vis flere data

Se også:
Adding D to Anger - Årabrot (2001)
Rogues Gallery - Årabrot (2003)
Proposing a Pact With Jesus - Årabrot (2005)
Proposing a Pact With Jesus - Årabrot (2005)
Rep.Rep - Årabrot (2006)

Lysning i mørket

Årabrot lovet endring. Det har de gitt oss.

Av Robin Sande

Del på facebook08.09.2011

Årabrots forrige album, Revenge, var siste album i en syklus. I tetralogien var tredjeskiven, The Brother Seed, produsert av Steve Albini, et langt skritt ut av undergrunnen. Albumet skaffet også bandet Spellemannsnominasjon, og representerte et mer tilgjengelig Årabrot.

Med fjorårets Revenge vendte imidlertid primus motor Kjetil Nernes og hans disipler tilbake til det intenst fandenivoldske og uhyggelig stygge. Stjerneprodusenten Billy Anderson, som produserte bandets to første skiver, var da tilbake og regisserte bandets dunkle retur.

I forkant av utgivelsen lovde Nernes at dette var siste albumet i syklusen. Oppfølgeren ville markere et markant brudd. Så kan man også si det har blitt. Steve Albini er igjen tilbake bak spakene, og som med The Brother Seed, møter vi et mer tilgjengelig og polert Årabrot.

Men der hvor The Brother Seed bar med seg elementer fra sludge metal, er Solar Anus et langt steg bort. Hovedkjernen i lydbildet er drivende, skitten rock, som langt fra føles som det kalde, industrielle monsteret de tidligere albumene har bydd på.

Glansbildet på stilendringen er første smakebit fra skiven, Madonna Was A Whore. En drivende, og ikke minst, fengende rockelåt. Og selv om ikke alle låtene på Solar Anus bærer med seg det samme elegant drivet, så er det et mye mer tilgjengelig og mindre ettertenksomt Årabrot enn tidligere.

Så kan man spørre seg; Har et åpnere lydbilde gjort Årabrot mindre interessant? Nei, på langt nær. Bandet har fortsatt tyngden som trengs. Dreiningen bort fra det industrielle er rett og slett en nødvendig oppfriskning etter fire iskalde og eksistensielt rystende album.

Og skulle du ikke fra før av ikke være bevandret i Årabrots musikk? Begynn med Solar Anus. Det skulle så absolutt gi begjær til et lystbetont dypdykk i Årabrots møkkete nihilisme.