cover

Barleywine Blues

Licking the Moose

CD (2009)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Country / Bluegrass

Spor:
Devil's Bitch
Spring
Set Things Straight
Sister
The Diary of "Crazy" James McCowan
Happy
Golddigger
Come With Us
Squeaky Bed Breakdown
All For Dad
Barleywine Blues

Referanser:
Tom Waits
Elvis Presley
Nick Cave
Willard Grant Conspiracy
Johnny Cash

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Energisk cowboy-rock fra Østfold

Sarpsborg er milevis fra ville vesten med cowboyer og skytere, men her skulle en tro at det er Texas-tendenser på svenskegrensen.

Østfoldbandet Licking the Moose er godt forankret i tradisjonell amerikansk musikk, og med siste albumet, Barleywine Blues, har hillbilly-gutta fra Sarpsborg nok en gang levert et solid stykke hardbarka countrymusikk med en dose morbiditet som matcher selveste Willard Grant Conspiracy og Nick Cave på det dystreste. Disse wannabe-cowboyene leker med djevelen, stjeler, gambler og dreper. Her er det ingen kjære mor!

Barleywine Blues er bandets andre utgivelse og oppfølgeren til Broken Songs of Loneliness fra 2007. På platen har de med seg alt en kan ønske seg av instrumenter i god amerikansk ånd. Her får du i tillegg til munnspill også en fele som til tider er så sart at øynene blir duggfriske, og et banjospill som bare tar pusten fra deg.

Og nettopp Rino Sildens eminente banjospill er kanskje det mest imponerende på platen. Til tider går det virkelig unna, noe instrumentalkuttet Squeaky Bed Breakdown er et godt eksempel på. Hastigheten og måten fingrene hans spurter over strengene på burde gjøre selv lytterne svette.

Vokalen er også ganske fascinerende. Til tider ligger den og vibrerer imponerende langt nede i mageregionen, og på enkelte spor er den ikke rent ulik gamlegutter som Johnny Cash og Elvis. Ikke så rart kanskje, i og med at vokalist Lasse Karlsen også imiterer Elvis i coverbandet Fat Arons & The Buttplug Designers.

Licking the Moose lager alle låtene selv, og albumet kjennetegnes av bred variasjon i låtmaterialet. Det spenner seg fra rolige pianoballader som kan minne mye om Nick Cave, til livlige bluegrass-låter som Spring og Golddigger, men bandet har alltid en fot solid plantet i countryåkeren.

Albumet avsluttes med Barleywine Blues, en melankolsk countrylåt med en nerve av stål som gir deg lyst til å dra frem whiskeyen og sette deg i en gyngestol i påvente av døden. Og siden Willard Grant Conspiracy allerede er nevnt kan det dras frem at felespillet på dette sporet er i nærheten av det WGC flesker til med innimellom. Barleywine Blues er klart en av de sterkeste låtene jeg har hørt innen denne sjangeren på lenge.

Barleywine Blues er hovedsakelig spilt inn live og ble mikset i løpet av fire dager høsten 2008. Men det er langt fra snakk om hastearbeid eller skippertakslevering. Mye av tanken bak å spille inn platen på denne måten er, i følge bandet selv, å opprettholde nerven og energien låtene har på scenen. Dette kan man konstatere at de langt på vei har lykkes med.

Skuffende er det allikevel at albumet ikke er blant de lengste som er å oppdrive. De elleve sporene klokker inn på 32 minutter og 10 sekunder. Men kvalitet er fremdeles bedre enn kvantitet. Og når sant skal sies så er denne snaue halvtimen med redneck-moro er verdt sine sekunder i togrøver-gull. Gutta fremstår som gjennomsyret profesjonelle og solide i sitt håndverk. Hadde jeg ikke visst bedre kunne jeg lett tatt dem for å være ekte cowboyer som vandrer fortapt rundt i det ville vesten.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Money Will Ruin Everything 2

(Rune Grammofon)

Rune Grammofon feirer ti år i bransjen – og hvilken feiring!

Flere:

Flying Lotus - Cosmogramma
Fever Ray - Fever Ray