cover

Do it as… Brique Rouge

Diverse artister

CD (2002) - Brique Rouge / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Deep house

Spor:
Beats For Boobs (David Duriez Brique Rouge remix)
Pai Pai
Euphony (David Duriez Plastic Music remix)
Franks Part.1
Could Have Been Part.1
Round Midnight
Do You Want Me
No Time To Lose
Love Will Fix It (Ddrums remix)
You're Mine (David Duriez Plastic Music remix)
The Main Key (Jori Hulkkonen remix)
Gumbo !
Sweet Love (Llorca's Crepes au Fromage remix)
Soul Fonction
Jazzin Around (David Duriez Brique Rouge remix)

Referanser:
Davis Duriez
Ludovic Llorca
Kramer
Kram
Dan Balis

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Variert samling muzak fra fransk deephouse-label.

'We are into anything as long as it's original and has got soul' er mottoet til Brique Rouge. Labelen fra Frankrike lever opp til akkurat det.

Franske Brique Rouge har gitt ut kvalitetshouse i to år, og nå har opphavsmennene Ludovic Llorca og David Duriez funnet det for godt å gi ut en samle-cd med noen av godbitene fra labelens historie. Til forskjell fra mye annen fransk house, pøser ikke Brique Rouge ut filtrerte saker hvor discoreferansene eller vocoderen får regjere. Hovedtyngden på denne samleren ligger i deephouse-segmentet, men varierer fra det hypnotiske til det mer jazz-, soul- og funk-influerte.

Bortsett fra åpningssporet, som er en opphouset soul-syngegreie, er første del for det meste tilbakelent deephouse hvor perkusjonen har et akustisk sound og instrumentene er få, men fremtredende. Det er snilt og fint, men ikke overdrevent spennende. Sløye jazz-referanser bringer tankene til tidlig St.Germain. Musikken fungerer veldig bra som en behagelig bakgrunnsgroove, for den inneholder mye hyggelig café-house. Det er ikke uten grunn at Brique Rouge selv kaller det "Housemuzak", som må være en passende kategorisering når det gjelder første del av samlingen.

Noen låter vil også finne veien til dansegulvet, som den saksofonjazza Round Midnight som også har noe mer markante rytmer. Saksofonene får ytterligere boltreplass i den småfunky Do You Want Me, som er en deilig liten funky sak med vokal fra Colette. Akkurat der er humøret på en aldri så liten topp. Derfra går det hele i et raskere og mer dansbart tempo. Om det er tilsiktet eller ikke skal ikke jeg uttale meg om, men plata går som en treg berg- og dalbane fra topp til bunn innholdsmessig. Midt i de glade dager og den svingende sommerhousen kommer nemlig kjedelige Sweet Love plutselig inn, og kludrer til hele flyten før det hele avsluttes med et par midtempo-spor.

Hele CDen er delvis beatmikset. Ifølge label-bossene selv er dette en mikseplate, hvor de selv står for platesnurringen. Allikevel har de følt seg tvunget til å kutte den opp i partier for å spille noen låter i sin helhet. Fint og forståelig nok det, men da faller litt av vitsen med en ferdigmiks bort.

Noe av det man finner på Do it as... er uansett verdt å sjekke ut, for det finnes nok av kvalitetsmateriale her innen sjelfull house med tilslag av fin funk. På den annen side er det litt for stort sprik i utvalget, men sånn blir det gjerne når man skal presentere en toårsperiode med varierte utgivelser. I tillegg inneholder Do it as..., som seg hør og bør for en samleplate, et par "eksklusive" kutt som ennå ikke er utgitt.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.