cover

The Doctor's Advocate

The Game

CD (2006) - Geffen / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
West Coast Rap / Gangsterrap / Hardcore rap

Spor:
Lookin at You
Da S***
It's Okay (One Blood)
Compton
Remedy
Let's Ride
Too Much
Wouldn't Get Far
Scream on Em
One Night
Doctor's Advocate
Ol' English
California Vacation
Bang
Around the World
Why You Hate the Game

Referanser:
Snoop Dogg
Tha Dogg Pound
50 Cent
Dr. Dre
G Unit
N.W.A.

Vis flere data

Se også:
The Documentary - The Game (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Game boy

Bak singelkuttet gjemmer det seg et overraskende solid album.

Med et navn som The Game er det nesten fristende å legge opp hele anmeldelsen etter overskriften Game Over. Eventuelt Game Boy. Eller Spillteori. Hva med Stigespill? Eller Gayme. Eller Game, Set, Match. Hva med Polygame?

Uansett hvordan du flipper overskriften er gutten på kanten til å tippe totalt over. Ikke bare har han grisa på seg en LA tættis i trynet (faktisk), han prater nå også mer om en kar som ikke engang skrudde lyd på the Doctor's Advocate, og langt mindre produserte et eneste spor (ironisk nok da albumet omtrent er oppkalt etter ham) enn han prater om seg selv.

I motsetning til andre anmeldere på huset likte jeg førstealbumet, og syns det funka ganske så bra med litt god gammeldags gangbang-rap på tross av at namedroppinga av andre rappere i annenhver linje var litt skrudd. Akkurat det med namedroppinga er verre enn noensinne, men westcoast gangsta-rap er det faen meg fortsatt. Og på tross av (eller mest sannsynlig på grunn av) mangelen på 50 Cent, nevnte Dre og hele G-g-g-g-g unit beefen er The Game faktisk ikke så patetisk som man kunne frykte hvis man har sett intervjuer med den fantastisk forvirrede mannen.

The Doctor's Advocate mangler riktignok umiddelbare bangere som How We Do og den moderne hip-hop klassikeren Hate Me or Love Me fra The Documentary. Uten at det på noen måte gjør Jr. Reid gjestende og Reefa & D-Roc-produserte One Blood til en dårlig låt. Ganske så artige spark i øst og vest til alt fra snap music og ATL til obligatorisk bitter 50-dissing. Og bak singelkuttet gjemmer det seg et overraskende solid album.

Førstesporet Lookin at You legger an tonen. Klassisk vestkyst, dog med en viss Dre-sound med choppa dype blåsere. Ikke like fett, men ikke så veldig langt unna heller. The Game fortsetter der han slutta sist med Snoop og Dre referanser og godt gammeldags weedprat. Det litt uortodkse refrenget sitter godt det også. Compton, produsert av Will.i.am er blant albumets højdare, med et godt gammeldags Schooly D vokalsample og The Game sulten som bare faen.

Det er moro å høre The Game over hardere beats hvor spyttinga blir hakket mer brutal og linjene hans kommer bedre frem. Det samme poenget kommer godt fram på Remedy, en enkel Just Blaze mid-school produksjon som The Game skinner godt over, og som får tankene til å vandre mot gode gamle dager, Impalaer, håndvåpen og Straight Outta Compton. Liten tvil om inspirasjonen for å si det sånn. Han har jo tatovert NWA på tilfeldige steder rundt om på hele kroppen, så det skulle vel strengt tatt bare mangle.

Scream on Em er et av mine favorittspor og Swizz Beats og The Game funker nesten overraskende bra sammen. Swizz Beats har jo vært litt borte en stund, men er et hyggelig gjenhør her: Mye plass for The Game å være sint, bitter og gangsta på, og refrenget sitter som en kule. Heh.

Jeg vet ikke helt hva det er, men selv om The Game virker som den mest karikerte og oppstylta rapperen på lenge så er han allikevel flink til å få låtene til å høres autentiske ut. Merkelige greier.

Bang! og California Vacation er begge utpregede vestkystlåter med henholdsvis Dogg Pound og Snoop. Jeg syns det hele er veldig trivelig og særlig California Vacation funker umiddelbart. Det har liksom ikke vært så mye westcoast oppe i eliten, annet enn hypen som strengt tatt har mer til felles med crunk og snap music enn tradisjonell westcoast, så jeg er fornøyd med detta jeg.

Ol' English og Wouldn't Get Far stikker seg mest ut blant de litt roligere sporene. På Førstnevnte er Game er litt mer conscious enn vanlig over en pen, pen. Hi-Tek produksjon. Plutselig huska jeg hvorfor jeg har spilt ut Hi-Teknology i snart ti år.. Mannen sin det der.

Wouldn't Get Far er en artig affære hvor jeg mistenker at sampelet er brukt før av blant annet Jada (By Your Side fra Kiss of Death). Såkalte "videovixens" får passet påskrevet og selv om ingen skal beskylde Kanye for å være i umiddelbar storform er det et hyggelig organisk og litt mer lavmælt innslag i et album ellers fundert på asfalt.

Tittelsporet med Busta Rhymes er riktignok noe corny, skrevet som et eeh... åpent brev til Dr. Dre (med linjer som "I told ya you was like a father to me. I meant that...) Selv om greia er litt der ute er jo produksjonen chill nok, refrenget bra og gjesteverset til Busta tight. Så hvorfor ikke? Why You Hate the Game blir noe langdryg for meg men fin produksjon, litt statisk og Nas. Og Nas er jo hyggelig.

Scott Storch-produserte Too Much med Nate Doggs refreng er en helt grei affære og fyllstoff bedre enn gjennomsnittsfyllstoff. Men kutta kunne den godt ha vært uansett. One Night er et spor jeg har skippa hele veien. Så jeg skipper det her også. Vassent. Så. Bra.

Mulig han ikke har Dre og Fifty med seg, men The Game greier seg helt fint og har levert et solid, solid album. Selv om versene er utrolig like (mye Impala, NWA, Dre og slikt) så er det her allikvel underholdende nesten hele veien. The Game skal få en svak femmer av meg. Faktisk.

Men bare dersom alle husker at Lil' Wayne femmern min egentlig er en sekser i ettertid.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


New Order - Waiting For The Sirens' Call

(London Records 90 Ltd.)

Evighetsmaskinen New Order leverer langt over gjennomsnittet i sin andre vår.

Flere:

Saint Etienne - Smash The System - Singles And More
The Sea and Cake - One Bedroom