cover

Black Cherry

Goldfrapp

CD (2003) - Mute / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Elektropop / Kammerpop

Spor:
Crystalline Green
Train
Black Cherry
Tiptoe
Deep Honey
Hairy Trees
Twist
Strict Machine
Forever
Slippage

Referanser:
Blondie
Soft Cell
Tiga & Zyntherius
Mazzy Star

Vis flere data

Se også:
Felt Mountain - Goldfrapp (2000)
Supernature - Goldfrapp (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Tenning i bånn

Goldfrapp forkaster naturen til fordel for sexy urbanisme og erotisk mekanikk - resultatet er potent, men intet afrodisiakum.

Goldfrapp er tilbake. Tre år etter den skjellsettende Felt Mountain står de frem med et nytt lydbilde og et fremtredende image. Hvis du syntes Goldfrapp fremstod som innadvendte og vanskelige på forrige besøk, kan du se frem til Black Cherry som mer offensiv og samtidig. I løpet av Black Cherry forvandles Allison Goldfrapp fra sky fjellgeit til gatesmart diva med tilhørende attitude og sexy selvsikkerhet. Makker Will Gregory er fremdeles tilbakeholden og lydbildene hans er fremdeles malende, men også Gregory angriper lytteren med flere utfordringer denne gangen.

Black Cherry åpner beintøft med Crystalline Green og første singel fra albumet, Train. Begge låtene føres i et syntetisk electro-uttrykk som er milevis fra det organiske uttrykket som dominerte Felt Mountain. Begge titlene signaliserer at Goldfrapp har gjort seg ferdige med naturen, og er godt på vei over i et mekanisert og syntetisk verdensbilde. Åpningslåtene har en tung basslinje som pakkes inn av digitale detaljer på mesterlig vis. Gregory beviser nok en gang at han kan bygge sin scenografi med lyd, og Allison Goldfrapp fyller scenografien med personlighet. Train fortsetter i et enda mer oppjaget driv med et fortettet lydbilde og et programmeringsverktøy som jobber overtid. Som første singel er det et oppsiktsvekkende valg som tar et drøyt steg bort fra Human og Utopia fra forgjengeren, men det fungerer likevel overraskende godt med Allison på forførende vokal i samspill med dampende elektronikk.

Tittellåta innleder et roligere parti, som viser at veien likevel ikke er så lang fra Black Cherry til Felt Mountain som man kan få inntrykk av innledningsvis. Med et mer nedtonet lydbilde er det den bedøvende vokalen til Allison som dominerer på de neste låtene. Spesielt Deep Honey er lik det tidløse uttrykket som dominerte Felt Mountain, og som jeg mener kler Goldfrapp best. Stemmen til Allison er som balsam for en sliten sjel når hun vikler seg inn i flagrende gevanter og roer seg ned med de utstrakte synthlinjene til Gregory. Hairy Trees er Goldfrapp i kjent territorium med en underliggende erotisk undertone: "Touch my garden / Rainclouds, mountains / Sunshine all day long / Sunrise, meadows / Oceans, rainbows / Starlight all day long / Golden new world / Rain clouds, mountains / Ride my pony / Ride him slowly".

Fjellandskapet forlates til fordel for en pulserende storby på Twist og min favoritt så langt; Strict Machine. Disse låtene har noe berlinsk over seg - kanskje det er den tunge og desperat industrielle produksjonen som gir assosiasjoner til Bowies Low og Heroes eller U2s Achtung Baby. Strict Machine balanserer hårfint på grensen til å vippe over i retroelectro anno 2003 - preget av å være produsert i en periode hvor 80-tallet dominerer nær sagt alle musikalske uttrykk. Heldigvis reddes låta av et über-catchy refreng og Allisons Debbie Harry-aktige vokal.

Jeg har brukt forholdsvis lang tid på å bestemme meg for hva jeg synes om denne skiva. På den ene siden er jeg vilt begeistret for vokalen til Allison Goldfrapp og den mesterlige produksjonen til Will Gregory. På den annen side er jeg skuffet over at Goldfrapp har forkastet det tidløse uttrykket Felt Mountain stod for, og beveget seg over i et trend-riktig uttrykk som ganske sikkert vil sees tilbake på som lite overlevelsesdyktig - på linje med trikoten til Surferosa. I denne omgang lar jeg tvilen komme Goldfrapp til gode og lander et stykke over midtveis på treet.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Stereolab - Sound-Dust

(Elektra)

Sjarmerende og vakre melodier, fullkommen produksjon. Perfekt pop!

Flere:

The National - Alligator
Side Brok - Høge Brelle