cover

Dusk in Cold Parlours

Norfolk & Western

CD (2004) - FILMguerrero / Hush / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Sadcore / Singer/songwriter

Spor:
Marriage Proposal
Letters Opened in the Bar
Terrified
Kelly Bauman (Instrumental)
Jealousy, It's True
Impossible
Oslo
Disappear
No Else Where He Can Go
Hymnal (Instrumental)
Tired Words
At Dawn or After Dusk

Referanser:
Iron & Wine
Okkervil River
Neutral Milk Hotel
Will Oldham

Vis flere data

Se også:
Winter Farewell - Norfolk & Western (2002)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Mot høst

Norfolk & Westerns fjerde plate er amerikansk melankoli på sitt beste.

Dusk In Cold Parlours er Portland, Oregon-bandet Norfolk & Westerns fjerde plate. Denne platen har fått den krevende oppgaven å følge opp bandets 2002-mesterverk; Winter Farewell. Men ingenting er umulig; Adam Selzer og kompani leverer her en vakker plate fylt med savn og fortvilelse, men også musikalsk styrke og skjønnhet.

Norfolk & Westerns uttrykk har høst skrevet over hele seg, dette er melankoli som passer perfekt til mørke kvelder og søvnige ettermiddager. Den landlige og nærmest appalachian-aktige bruken av instrumenter, som banjo, munnspill og lap steel er med på å skape en folk-stemning som alle Iron & Wine- og Will Oldham-fans vil kjenne seg igjen i, mens Okkervil River-fans nok vil verdsette bruken av horn og orgel. For de av dere som hadde vanskelig for å takle de "tyngre" delene av Winter Farewell kan jeg røpe at Dusk In Cold Parlours er bandets mest tilgjengelige og umiddelbare skive så langt. Dette er jo ikke alltid et kvalitetsstempel, men her er låtene så sterke at dette er et bekjentskap du kommer til å ha glede av i lang tid framover.

Marriage Proposal er en typisk Norfolk-låt, og en veldig fin måte å gynge albumet i gang på. Man blir med en gang oppmerksom på Selzers behagelige viskestemme som ligger lunt på et teppe av akustisk gitar og banjo. Men det er ikke før på den nydelige og fengende Terrified man virkelig får opp øynene for hva som foregår. Selzer har et godt håndlag med fine melodier, og som låtskriver minner han om en blanding av Sam Beam og Neil Young. Det er bare å lukke øynene og drømme seg bort, mens banjoen klukker stødig i bakgrunnen og steelgitaren danser lekent sammen med Adams Selzers myke vokal.

På den såre Jealousy, It's True finner vi Selzer alene med kassegitaren, bare kompet av litt piano. - et uttrykk som kler bandet svært godt. Men platens desidert største høydepunkt er Oslo, en skjør låt drevet av banjo, orgel og munnspill. Minneverdig og muligens noe av det beste Adam Selzer noen sinne har skrevet. Vi får bare takke for at bandet har oppkalt låten etter hovedstaden vår, ekstra stjerne i margen det. Låten er samtidig et godt eksempel på hva som gjør Norfolk & Western så spesielle. Det å høre på Norfolk & Western er på mange måter som å lese en god bok. Man blir tatt med tilbake til en svunnen tid, musikken sprer en stemning og melankoli som skaper bilder inne i hodet, og man drømmer seg bort.

På At Dawn or After Dusk, en låt som på mange måter oppsummerer albumet, finner vi igjen Selzer alene med gitaren. "What's your price on brotherhood? No, I don't help with all the idle time I waste, cos time is all I have to brace myself" hvisker Adam inn i mikrofonen, og vi vet alle at slutten er så alt for nære. Vi får bare ta med oss et siste visdomsord på veien: "Without song we loose our side of god". Så blir det stille, musikken svinner hen som et spøkelse i natten, men vi sitter i hvert fall igjen med bilder, tanker og følelser som er med på å gjøre de mørke nettene mindre kalde.

Norfolk & Western har gjort det igjen, og jeg er intet mindre enn henrykt over hva de har klart å oppnå her. Dusk In Cold Parlours er et mesterverk på lik linje med Okkervil Rivers Down The River of Golden Dreams og Sufjan Stevens' Seven Swans. Dette er amerikansk melankoli på sitt beste, imponerende musikalsk håndlag kombinert med solid låtskriverkunst. Rørende, melankolsk og svært vakkert.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Funeral Diner - The Underdark

(Alone Records)

Med The Underdark har emosjonell hardcore fått sin Sgt Pepper!

Flere:

Bonnie Prince Billy - Beware
Bertine Zetlitz - Sweet Injections