cover

There's Only One Of Me

St. Thomas

CD (2006) - Cornerman / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Akustisk / Indiepop / Visepop

Spor:
The Drive
There's Only One Of Me
Into Your Deep
The Famous Stalker
Only Yourself
The Dinner Party
My Morning
Thinking
Your Hotel
After The Show
Ten Stops More
Singing So So So
The Present
Movie Star

Referanser:
William Hut
Bob Dylan
Nick Drake

Vis flere data

Se også:
The Cornerman EP - St. Thomas (2001)
I'm Coming Home - St. Thomas (2001)
Mysterious Walks - St. Thomas (2000)
A Long Long Time EP - St. Thomas (2003)
A Long Long Time EP - St. Thomas (2003)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Tilbake til begynnelsen

En eksentriker vender hjem - til et relativt tomt hus.

Jeg likte Saint Thomas med en gang jeg hørte ham, og Mysterious Walks og I'm Coming Home har for meg hele tiden vært de to store platene. Etter de falt jeg litt av, og da jeg så ham på Topp 20 med en stor dansende bamse ved siden av seg, skjønte jeg ingenting. Med denne plata går han tilbake til det han gjorde i begynnelsen, da jeg likte ham best. Plata er ærlig og et anseelig antall steinkast unna det glattpolerte uttrykket. Thomas Hansen har gjort bortimot alt selv på denne plata og det er akkurat sånn det låter også.

På I'm Coming Home hadde Saint Thomas, eller St.Thomas som han skrev da, med seg fullt band; The Bjørkhaug 49'ers. Denne gangen er han tilbake mer eller mindre alene. Vi finner drahjelp på trommer på seks av låtene og bass på fire, ellers gjør han alt selv. Lydbildet er nakent og låtene halter av gårde på minimalistisk vis. Vokalen og tekstene er ærlige og troverdige. Det er da også hans sterkeste side, etter min mening. Det er på sitt vis godt å høre at Saint Thomas er tilbake til der han var på Mysterious Walks og I'm Coming Home. Det hele høres ut som om det er gjort på ett take like etter at han laget låtene. De instrumentelle ferdighetene er det så som så med, men hele uttrykket er til tider veldig sjelfullt, hør for eksempel låter som The Present, The Dinnerparty og spesielt Singing So So So. Det kan på en side være enkelt å hente fram en påstand som at skiva er full av "feil", men hva er nå egentlig en feil? Jeg synes det er modig å ikke gjøre opptaket om igjen når man bommer litt på en streng eller en tone. Hør på The Present for eksempel. Få band hadde turt å gi ut denne låta slik som Saint Thomas gjør. Dette vitner om en bunnløs ærlighet som på sitt vis bør verdsettes.

Men, plata varer i helhet drøyt 39 minutter og er ingen stor prestasjon verken vokal-, instrument- eller lydmessig. Lydbildet er på demostadiet, plata er "uprodusert" på nesten alle tenkelige måter og dét er dét. Det finnes få, eller egentlig ingen anslag til utvikling, og om du ikke liker noe av det Saint Thomas har gjort før, så er det ingen grunn til å tro at du vil finne noen innfallsvinkel på denne plata heller. I tillegg er det ingen oppmerksomhetsfanger som Cornerman på plata, selv om kjennere nok vil finne enkelte låter å omfavne her også. Saint Thomas skaffer seg med andre ord neppe noen nye fans med denne plata, han pleier kun de gamle.

Den rustne kassegitaren, den såre stemmen og de ærlige, utleverende tekstene kan være verdt å sette av tid til, dersom du er fortrolig med uttrykket hans. Saint Thomas er modig og ærlig til beinet, men samtidig viser dette albumet at han ikke er noen stor eller mangefasettert musiker. Jeg synes et utdrag fra teksten i My Morning gir et ganske bra bilde av plata: "I have spent some time in a mental institution but it didn't work for me, it's better to be free". Det bør nesten ses som et grunnpremiss dersom du ønsker å begi deg alvorlig inn i materien på denne utgivelsen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


My Dying Bride - The Dreadful Hour

(Peaceville)

My Dying Bride gjør selvforakt, fortapelse og ubesvart kjærlighet til noe fantastisk vakkert.

Flere:

Bon Iver - Bon Iver, Bon Iver
Kaospilot - Shadows